Sammenheng mellom fysisk form og skoleprestasjoner.
I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er inaktivitet det største globale folkehelseproblemet i det 21. århundret. For mye stillesitting viser seg å være like farlig som å røyke. I store deler av verden, inkludert i Norge, er vi i ferd med å sitte oss i hjel. Vi ser nå en utvikling i den vestlige verden hvor barn og unge for første gang står i fare for å leve kortere enn sine foreldre.
15 åringer sitter stille 70 % av døgnet
For barn er det unaturlig å sitte i ro lenge av gangen. Får de muligheten, vil de leke og bevege seg. Dessverre er skolen, med all stillesittingen i klasserommet, med på å avlære fysisk aktivitet hos barna våre. Norske barn er nemlig ikke så aktive som vi liker å tro.
En større undersøkelse fra 2011, utført av Norges Idrettshøgskole, på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser en dyster trend når det gjelder norske barns aktivitetsnivå. Blant norske seksåringer, er det over 90 % som oppfyller myndighetenes anbefaling om minst én times fysisk aktivitet per dag. Når barna blir ni år, er tallet redusert til omtrent 75%. Og verre blir det.
Blant norske 15-åringer er det under halvparten som er aktive minst én time per dag. Faktisk sitter norske 15-åringer stille 70 % av døgnet. Dette er både naturstridig og helsefarlig. Alle barn er avhengig av regelmessig lek og fysisk aktivitet for å utvikle seg normalt.
Motorisk utvikling er viktig for selvbilde og status blant andre barn
Inaktivitet kan føre til fedme, økt risiko for sykdom senere i livet og redusert motorisk utvikling. I dag ser vi diabetes type 2, en sykdom som tidligere ble kalt «gammelmanns-diabetes», hos barn helt ned i 10-årsalderen. Og opp mot 10 % av norske barn har motoriske problemer, det vil si at de utvikler blant annet koordinasjon og balanse dårligere enn forventet.
Motorisk utvikling er viktig for barns selvbilde, popularitet og status blant andre barn og ikke minst for å kunne beherske praktiske oppgaver i hverdagen. Flere studier viser også en sammenheng mellom motoriske problemer og andre utfordringer som sosiale problemer, dårlig selvbilde og angst/nervøsitet.
Derfor har flere barn motoriske problemer
I jobben min som lege ved kommunens helsestasjon møter jeg i dag langt flere barn som har motoriske problemer enn det jeg gjorde for ti år siden. Mange har faktisk så reduserte fysiske ferdigheter at de betegnes som klossete. De klarer ikke å hinke, knyte en skolisse eller ta imot en ball. Hvorfor har det blitt slik? Her er to viktige grunner:
- Norske barn bruker mindre tid til spontan lek enn tidligere. De leker mindre ute, og når de kommer seg ut, er mye av aktiviteten organisert og styrt av voksne. På relativt kort tid har barns lek blitt flyttet fra gata, fotballplassen, og skogen inn i voksenstyrte arenaer. Blant annet ser vi et økende press mot akademisering og læring i barnehagen, noe som stjeler verdifull tid fra spontan lek for barna våre. Barns utvikling er helt avhengig av at mye av leken skjer frivillig og på deres premisser. Lek skal være lystbetont og spontan, og trenger ikke ha et mål.
- Samfunnet har i økende grad begynt å problematisere barns lek som farlig. Vi fjerner skarpe steiner og sager ned høye greiner på trærne i barnehagen. Skliene er ikke så bratte som tidligere og spikking av pølsepinner har blitt altfor farlig. Ingen ønsker at barn skal skade seg. Ved å lage detaljerte regler for å beskytte barn i lek, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Når leken blir nesten risikofri, vil ikke barna våre får den treningen de trenger for å utvikle normal motorikk.
Fysisk aktivitet er viktig for hjernen
At fysisk aktivitet og lek er viktig for barns kroppslige utvikling er noe vi har kjent til lenge. Det vi relativt nylig har blitt klar over, er hvor viktig fysisk aktivitet er for at hjernen til barna våre skal utvikle seg normalt og fungere optimalt. Aktive skolebarn lærer mer, trives bedre og mobbes mindre.
«Har en det ikke i hodet, så har en det i beina», sa vi ofte før. Dette er en myte, faktisk er det tvert imot. De som har det i beina, har det også i hodet. Vi har lenge visst at det er en sammenheng mellom fysisk form og skoleprestasjoner. De barna som beveger seg mest og er i best fysisk form, gjør det skarpere på skolen enn de som er i dårligere fysisk form.
Bedre hukommelse, mindre stress, og bedre læring med fysisk aktivitet
Ekspertene er altså enige om at barns (og voksnes) hjerner forandres på fantastisk vis av fysisk aktivitet. Barn som oppfyller myndighetenes anbefalinger om én times fysisk aktivitet og lek hver dag blir mer konsentrerte, er mindre følsomme for stress, får bedre hukommelse og lærer bedre. Dette var det få som hadde trodd for bare noen år siden.
Kunnskapen er så ny, og revolusjonerende, at den ennå ikke har fått fullt gjennomslag hos fagpersoner og politikere. Dette er noe av grunnen til at skolehverdagen for våre barn fortsatt er uhensiktsmessig organisert. Norske barn og ungdommer bruker en altfor stor del av skolehverdagen til å sitte på rumpa. Dette vet vi er skadelig for både kropp og hjerne. Heldigvis har norske politikere kommet på banen og nylig vedtatt «.... å innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.»
Man skulle tro at dette var et vedtak som ble tatt imot med åpne armer av alle. Det er ikke tilfelle. Det er flere, både fagpersoner og politikere, som er skeptiske til vedtaket. Skeptikerne har flere innsigelser, men et av de viktigste er frykten for at fysisk aktivitet skal stjele tid fra «viktigere» fag, som norsk og matte. Denne frykten framstår som unødvendig. Tvert imot, det er mye som tyder på at det beste vi kan gjøre for å bedre barns prestasjoner i matte og norsk, er å få dem til å bevege seg mer.
Artikkelen er et utdrag fra boken "Sterk hjerne med aktiv kropp" av Ole Petter Hjelle.
