Foto: Thinkstock

Jo sterkere immunforsvar jo bedre?

Etter å ha lest endel om trening og immunforsvaret på ulike medier virker det som at mange har oppfattelsen av at immunforsvaret er bedre jo sterkere det er, at vi kan styrke immunforsvaret ved å gjøre ulike ting som for eksempel ved å trene, spise visse matvarer, kun drikke grønne alger og så videre. Men er det virkelig slik at jo sterkere immunforsvaret vårt er, jo bedre for kroppen?

Kroppens forsvarssystem

Svært kort og veldig enkelt forklart er immunforsvaret kroppens forsvarssystem mot skadelig og fremmed materiale, som bakterier, virus, sopp og parasitter. Dette kan deles inn i et spesifikt og et uspesifikt (medfødt) forsvarssystem, og dette kan igjen deles inn i det indre- (celleforsvar og ikke-cellulære faktorer) og det ytre (huden) forsvaret.

Det spesifikke immunforsvaret er det som blir påvirket av eksponering, og er det vi som regel snakker om når vi beskriver at immunforsvaret kan styrkes, boostes, brytes ned og så videre. Her kan vi nevne lymfocytter/hvite blodceller, antistoffer og antigener, som er viktige faktorer i immunresponser og spesifikke immunreaksjoner.

Når immunforsvaret ikke fungerer som det skal

Kroppens immunforsvar er nøye kontrollert og regulert slik at kroppens egne celler ikke skal bli angrepet av sitt eget forsvar, dette kalles selvtoleranse og kan svikte i noen tilfeller, noe som fører til autoimmune sykdommer. Om man tenker seg at immunforsvaret blir bedre og bedre ved å bli sterkere og sterkere vil vel et uhensiktismessig sterkt immunforsvar kunne begynne å reagere på egne celler, og dermed gå til angrep mot seg selv.

I tilfellet allergi vil kroppens immunforsvar reagere for sterkt i forhold til antigenet som utløser reaksjonen, og kalles ofte hypersensitivitetsreaksjoner.

Noen tilstander og sykdommer vil svekke immunforsvaret slik at kroppen er mindre beskyttet mot inntrengere, et eksempel på dette er Humant ImmunsviktVirus, HIV.

Det som ofte menes med at immunforsvaret styrkes er at det blir gjenopprettet og/eller mer effektivt i forhold til tilstander der kroppens forsvarssystem er redusert av ulike grunner. Menneskekroppen er "programmert" til å opprettholde et motstandsdyktig og beskyttende immunforsvaret, og i en frisk kropp vil dette være normalen. Noe annet er ikke ønskelig.

Trening er positivt for immunforsvaret, i de fleste tilfeller!

Trening og positive effekter er en fin balansegang mellom akkurat passe aktivitet, god nok restitusjon, næringsstatus og evnen til å presse seg selv.

Fysisk aktivitet i moderate mengder vil kunne påvirke immunforsvaret positivt med tanke på å effektivisere eventuelle svekkede funksjoner. En person med et godt immunforsvar som fungerer slik det skal vil nødvendigvis ikke få et såkalt sterkere immunforsvar av å ha en fysisk hverdag, men en person med et forsvar som er mindre optimalt på grunn av for eksempel dårlig næringsstatus vil kunne oppnå positive effekter av trening, om faktorer som restitusjon og næringstilførsel også forbedres.

Langvarig, hyppig og svært intensiv trening vil derimot kunne virke negativt inn på immunforsvaret, noe som er bevist hos en rekke toppidrettsutøvere.

Å si at trening styrker immunforsvaret blir lite presist med tanke på at i de fleste tilfeller er det snakk om friske personer med et normalt immunforsvar. Trening og fysisk aktivitet i hverdagen vil kunne opprettholde et fungerende immunforsvar, og dermed gjøre oss mer motstandsdyktige mot blant annet eventuelle sesongbaserte sykdommer.

Immunforsvaret er på høygir når vi er syke, og går tilbake til normalen når vi blir friske

Kroppens immunforsvar er alltid på vakt, og har alltid celler som patruljerer sirkulasjonen når kroppen er frisk. Om det oppdages en trussel vil det settes i gang en immunrespons, og ulike immunceller vil aktiveres avhengig av hva denne trusselen er. Er dette noe som må bekjempes vil immunforsvaret aktiveres og jobbe på høygir, noe som resulterer i en enorm økning i antall hvite blodceller/immunceller. Dette resulterer ofte i feber og det vi assosierer med sykdom.

Når trusselen er bekjempet vil cellene som var med i responsen degraderes, og såkalte hukommelses-celler som vil ligge i dvale til neste gang samme trussel invaderer kroppen produseres. Disse lagres i lymfatiske organer og benmarg, men sendes også ut i sikulasjonen.

Kroppen er igjen klar for å motta en ny trussel, og antallet immunceller har blitt redusert til normalen, med mindre kroppen for eksempel har dårlig næringsstatus, eller sykdommen var så alvorlig at behandlingsmetoden påvirker immunforsvaret negativt.

VI kan ikke "styrke" immunforsvaret, men det er lett å påvirke det negativt

Immunforsvaret er som andre kroppsfunksjoner programmert til å opprettholdes på et visst nivå, dette nivået er det som er gunstig for kroppen. Jo sterkere, jo bedre er ofte ikke heldig i mange situasjoner, heller ikke når det kommer til immunforsvaret. Det er altså lite vi kan gjøre for å få et sterkere immunforsvar enn det kroppen vår skal ha, noe som heller ikke er ønskelig.

Om immunforsvaret vårt av ulike grunner er svekket vil man kunne bruke begrepet "sterkere" immunforsvar når forsvaret har nådd opp igjen til normalen.

Selv om kroppen har et ønskelig nivå for et fungerende immunforsvar er det mye vi kan gjøre for å svekke dette. Dårlig næringsstatus, sammen med store treningsmengder og dårlig restitusjon vil kunne påvirke immunforsvaret negativt, og sette ned forsvaret vi har mot inntrengere.

Fysisk aktivitet i hverdagen vil hjelpe til å opprettholde et normalt og fungerende immunforsvar, som alltid er på plass selv om det ikke blir sterkere og sterkere!

Innlegget er hentet fra Helene Høimyr sin blogg Kunnskapsriktrening.

Les mer:
Berne & Levy Physiology- 6th edition. Koeppen & Santon, 2008.
Menneskekroppen, fysiologi og anatomi- Bjålie, Haug & Sand, 1998.
Exercise physiology- Nutrition, Energy & human performance- 7th edition. McArdle, Katch & Katch, 2010.
Recovery of the immunesystem after excersise, Pedersen & Rhode, Acta Physiologica Scandinavia 2002.
Exercise and the Immune System: Regulation, Integration, and Adaptation. Bente Klarlund Pedersen, Laurie Hoffman-Goetz. Physiological Reviews Published 1 July 2000.