Hvor ofte tenker du på at den maten du spiser skal sikre ditt jodinntak?
Og visste du at ditt inntak av sjømat og melkeprodukter er avgjørende for en god jodstatus?
Sjømaten er den matvaregruppen som inneholder mest jod i det norske kostholdet. Mengden jod i mager fisk som torsk, sei og hyse er omtrent dobbelt så høy som i fet fisk. Melk og melkeprodukter kommer på andreplass, og det er spesielt brunosten som inneholder mye jod. Egg inneholder litt jod og kommer på tredjeplass, mens andre matvaregrupper som frukt og grønnsaker, brød og kornvarer og kjøtt og kjøttprodukter inneholder veldig lite jod. Er du allergisk og ikke spiser verken sjømat eller melkeprodukter vil kosttilskudd med jod være et alternativ.
Jod fra maten du spiser er viktig for skjoldbruskkjertelens produksjon av stoffskiftehormoner gjennom hele livet. Disse hormonene er viktige for energiomsettingen vår, så det er alvorlig hvis kjertelen fungerer dårlig eller slutter å fungere. Spesielt gravide og ammende er sårbare for jodmangel fordi hormonene også sikrer utvikling av hjerne og sentralnervesystem hos foster og barn. I Norge tas det derfor blodprøve av alle nyfødte for å undersøke medfødt jodmangelsyndrom.
Ditt daglige jodinntak bør være noenlunde likt hver dag. Anbefalt inntak er 150 mikrogram per dag fra vi er 10 år og oppover. Dette tilsvarer kun en teskje med jod i løpet av et helt liv. I følge verdens helseorganisasjon er jodmangel likevel den viktigste årsaken til hjerneskade globalt. Dette kan forebygges gjennom økt jodinntak. Heldigvis har det vært en betydelig reduksjon av alvorlig jodmangel i mange land de siste tjue årene. Tall fra 2011 viser imidlertid at andelen med for lavt jodinntak blant befolkningen i Europa er mye høyere sammenlignet med befolkningen i alle de andre verdensdelene.
Sykdommen struma skyldes lavt jodinntak over lang tid. Frem til 1950 var forekomsten av struma i den norske befolkningen veldig høy blant barn og voksne i enkelte innlandskommuner. Men kraftfôr til kyr har siden den gang blitt beriket med jod for å sikre dyrenes velferd. Dette har kommet oss til gode siden jod skilles ut i melken. Dermed har melk og andre melkeprodukter blitt en viktig kilde til jod for oss.
Vi mangler i dag studier av jodstatus i representative utvalg av befolkningen i Norge. Men nylig publiserte studier blant mer enn 60 000 gravide i den norske mor og barn undersøkelsen viser imidlertid et for lavt jodinntak hos denne sårbare gruppen. Forskning ved NIFES viser også at gravide og ammende har for dårlig jodstatus. Vi vet at alvorlig jodmangel kan medføre alvorlige skader på hjernens utvikling og funksjon hos barnet, men hvilken betydning mild eller moderat jodmangel kan ha for barnets utvikling er ikke så godt kjent.
Selv om forekomsten av struma er redusert har nok deler av befolkningen i Norge en suboptimal jodstatus. Et viktig skritt i retning av en bedre jodstatus vil være å sørge for daglig inntak av sjømat og melkeprodukter.
