Millioner av bakterier i maten vi spiser.
Maten du spiser er ikke bare næring for deg. Den er også mat for fordøyelsesfloraen din. Fordøyelsesfloraen er alle mikroorganismene som lever fra munn til anus – en svimlende mengde bakterier, sopp, virus, arker og parasitter, også kjent som vår mikrobiota.
Gunstige bakterier i tarmen
Bakterier kommer i mange utgaver. De fleste er nyttige medborgere du lever i fred og fordragelig het med. Noen hjelper deg med å bryte ned ufordøyelige matrester og bruker disse til å produsere energirike forbindelser og vitaminer som kommer deg til gode. Noen har spesielt positive effekter, som å trene opp immunforsvaret eller lage viktige signalstoffer. Disse kalles for probiotiske bakterier. Gunstige bakterier har også en viktig funksjon ved at de holder skadelige bakterier i sjakk.
Skadelige bakterier kan skape sykdom
Fordi du har potensielt skadelige bakterier i fordøyelsen også. Slike er vanligvis til stede kun i et lite antall og får ikke gjort noe skade. Men om forholdene endrer seg og skadelige bakterier får formere seg på bekostning av de gunstige, kan de skape problemer. Dette er fordi bakterievekst kan fremkalle en tilstand av betennelse som på fagspråket kalles for lavgradig inflammasjon. Slik inflammasjon forstyrrer kroppens normale funksjoner og om den vedvarer kan den skape sykdom.
Hvorvidt bakterier kan øke inflammasjon er avhengig av hvilke de er, hvor i fordøyelsen de holder til, og hva de får å spise. For å regulere dette har vi utviklet snedige systemer for å hindre vekst av skadelige bakterier og tillate vekst av nyttige på gitte steder av fordøyelsen.
Bakterier i maten vi spiser
Maten vår inneholder bakterier. Hvilke, og hvor mange avhenger blant annet av hvordan maten har vært produsert, om den er rå eller varmebehandlet, og hvordan den har vært oppbevart. Det kan være så mange som 100 000 000 bakterier bare i et eple. Når du spiser, blandes bakteriene fra maten med milliarder av bakterier i munnen fordelt på tenner, tunge, slimhinner og spytt. Når både «matbakterier» og «munnbakterier» får næring, kan både gunstige og potensielt skadelige bakterier vokse og formere seg. Derfor skiller spyttkjertlene og slimhinnene i bunnen ut antimikrobielle stoffer som kan kontrollere bakterieveksten.
Slik holdes bakterieveksten i sjakk
Når vi svelger maten ned i magesekken, får både maten og bakteriene en real dose med magesyre, noe som dreper et stort antall av bakteriene. Dette er viktig fordi maten skal videre fra magesekk til tynntarm, og de spesialiserte cellene som sørger for næringsopptak i tynntarmen tåler bakterievekst dårlig. Det er dermed om å gjøre å holde bakterieveksten i sjakk. Likevel – så mye som 10 000 bakterier per ml mageinnhold kan overleve det nådeløse syreangrepet og følger med til tynntarmen.
I tynntarmen skiller bukspyttkjertelen ut bukspytt som nøytraliserer magesyren, og dermed kan bakteriene igjen vokse og formere seg i maten du har spist. Men tynntarmen har også sine triks for å holde bakterieveksten nede. Langs hele tynntarmens lengde skilles det ut nye antimikrobielle stoffer som hemmer skadelige bakterier, og nå samarbeider disse stoffene med våre fordøyelsesenzymer og opptaksmekanismer om å få best mulig næring til oss og minst mulig til mikrobene. Både munn, magesekk og tynntarm har altså utviklet sine sett med triks som sørger for at den mikrobielle verden vi lever i, ikke får overtaket på oss.
Artikkelen er utdrag fra boken "Hva og når skal vi spise" av Marit Kolby. Marit har en bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi. Boken ble ble utgitt av Frisk forlag i 2022.
