Kylling- og kalkunpålegg oppfattes ofte som et magert og sunt valg på brødskiven.
I denne testen har vi sett nærmere på næringsinnhold, kjøttandel, salt og bruk av tilsetningsstoffer – for å finne produktene som gir mest kvalitet per skive.
Lite fett, men nokså mye salt
De fleste pålegg av kylling og kalkun er både magre og proteinrike, på samme måte som skinke av svin. Protein metter godt, noe som gjør proteinrikt pålegg til et godt valg i et sunt kosthold.
Selv om fettinnholdet ofte er lavt, inneholder denne typen kjøttpålegg relativt mye salt. Et høyt saltinntak over tid kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom og enkelte kreftformer, så det er lurt å være bevisst på totalmengden salt i kostholdet. Samtidig inneholder kylling- og kalkunpålegg som regel mindre salt enn mer bearbeidede produkter som salami. Salt fungerer også som konserveringsmiddel og bidrar til trygg holdbarhet.
Stor forskjell i kjøttinnhold
I denne testen varierer kjøttinnholdet betydelig – fra rundt 61 til 95 prosent kjøtt. Høyere kjøttprosent betyr ofte mer protein og mindre plass til vann, stivelse og andre fyllingredienser. Lavere kjøttprosent betyr ikke nødvendigvis at produktet er usunt, men kan tyde på at større deler av innholdet består av ingredienser som brukes for å gi ønsket konsistens og saftighet.
Hva med tilsetningsstoffer?
Kylling- og kalkunpålegg inneholder ofte tilsetningsstoffer som brukes for å gi riktig konsistens, holdbarhet og smak. Noen av disse er omdiskuterte, selv om de er lovlige og vurdert som trygge innenfor tillatte mengder.
Tidligere var karragenan (E407) vanlig i denne typen pålegg. Stoffet brukes som fortykningsmiddel og er godkjent i EU og Norge, men enkelte fagmiljøer har diskutert mulig påvirkning på tarmhelsen. Flere produsenter har derfor valgt å fjerne det fra oppskriftene sine. I denne testen fant vi bare ett pålegg som fremdeles inneholder karragenan.
Mange produkter inneholder i stedet maltodekstrin, et karbohydrat som brukes som fyllstoff eller stabilisator. Det er ikke dokumentert helseskadelig i de små mengdene som brukes i pålegg, men inngår ofte i mer bearbeidede matvarer.
En del produkter inneholder også natriumnitritt (E250), som brukes for å hindre bakterievekst og bevare farge og smak. Nitritt kan under visse forhold bidra til dannelse av nitrosaminer, og bruken er derfor strengt regulert. Fra 9. oktober 2025 ble det innført strengere grenseverdier for nitritter og nitrater i EU/EØS for å redusere total eksponering.
I denne testen har vi registrert om d ulike produktene inneholder natriumnitritt, karragenan eller maltodekstrin.
Slik har vi gjort testen
I denne testen har vi sammenliknet en rekke pålegg laget av kylling og kalkun som er å finne i de største matvarebutikkene. For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av produktene, har vi sett på innhold av karbohydrater, protein, salt, mettet fett og andel kjøtt. En høy andel kjøtt og protein har trukket opp, mens innholdet av salt, mettet fett og sukker har trukket ned. Vi har gitt plusspoeng til pålegg som er fri for karragenan, fri for maltodekstrin og fri for natriumnitritt. Ikke fordi vi er 100 % sikre på at disse stoffene ikke er bra for oss, men fordi vi tenker at det et er greit å være føre var.
