Mange får i seg for lite jod!

Jodmangel hos gravide kan skade fosteret.

Nyere undersøkelser viser at flere av oss får for lite jod. Det gjelder særlig de som får i seg lite meieriprodukter, og heller ikke spiser så mye fisk. Disse to matvaregruppene er nemlig våre beste kilder til jod.

Gravide og ammende er spesielt utsatt for jodmangel ettersom de trenger mer jod enn andre.

Oppsiktsvekkende resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at en stor andel av norske gravide (om lag en av fire) har et bekymringsverdig lavt inntak av jod (mindre enn 100 µg/dag).

Viktig for hjernens utvikling hos foster og barn

Jodmangel påvirker produksjonen av skjoldbruskkjertel-hormoner som er en viktige i stoffskiftet. Disse hormonene er også essensielle for hjernens vekst og utvikling hos barn.

På verdensbasis er ca. 2 milliarder mennesker utsatt for jodmangel, og jodmangel regnes for å være største årsak til hjerneskade som kunne vært forebygget.

I områder med jodmangel ser man blant annet lavere IQ hos barna, noe som igjen kan være med på å hemme vekst og utvikling i disse landene.

Problemet er størst i utviklingsland, og mange land i vesten har gode programmer med beriking av mat, ofte salt, som sikrer befolkningen et bra inntak.

Nordmenn er igjen utsatt for jodmangel

Før 1950 var jodmangel veldig vanlig i Norge, og struma som skyldtes jodmangel kunne sees hos opptil 80 % av befolkningen i enkelte områder. På 1950-tallet begynte man å tilsette jod til foret til kuene, og strumaen forsvant nærmest over natten.

Siden den gang har melkeprodukter vært nordmenns viktigste kilde til jod. I dag er det sannsynligvis litt mindre jod i melken enn hva det var tidligere, og flere bruker lite eller ingen melkeprodukter.

Resultatet er at en del nordmenn igjen er utsatt for jodmangel. Dette er særlig bekymringsfullt for gravide og ammende.

Etter 1950 har det vært svært lite fokus på jod i Norge. Noen få og små undersøkelser for en del år tilbake viste at nordmenn fikk nok jod, og så har man slått seg til ro med det.

Selv matvaretabellen til myndighetene mangler verdier for jodinnhold i norsk mat, og det har derfor vært vanskelig å beregne hvor mye jod vi faktisk får i oss.

Gravide og ammende er i risikosonen

I Norge har vi ikke et program som overvåker og sikrer jodinntaket, og det er bare noen få typer bordsalt som er beriket. Nivået av jod i disse er forsvinnende lavt, så salt er ikke noen reell jodkilde i Norge.

Med det lave jodinntaket man nå ser hos mange norske gravide kvinner kan man ikke utelukke at noen norske barn vil kunne få varige mén. Konsekvensene av moderat jodmangel, som hos mange av de norske gravide og ammende, er lite kjent.

Mange allergikere, gravide og ammende bør ta jodtilskudd

Hvis du er gravid eller ammende, og har et lavt inntak av melkeprodukter og fisk, bør du ta tilskudd av jod. Det samme gjelder deg som er allergisk eller som av en eller annen grunn ikke får i deg fisk og melkeprodukter.

For mange vil det å bli litt mer bevisst på å få i seg mer fisk og/eller meieriprodukter, være nok til å sikre inntaket av jod. Gode kilder til jod er for eksempel brunost (en brødskive med brunost dekker 20-40 % av anbefalt inntak), egg, torsk og makrell i tomat.

Anbefalt inntak av jod

I tabellen nedenfor, ser du hvor mye jod det er anbefalt at vi får i oss per dag. I figuren under tabellen, ser du hva slags mat som er de største kildene til jod i det norske kostholdet.

Kilde: Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, helsedirektoratet.no

Kilder til jod i norsk kosthold. Beregnet fra kostundersøkelsen Norkost 1997. (Kilde: Dahl, L., et al. "The iodine content of Norwegian foods and diets." Public Health Nutr. 7.4 (2004): 569-76)

Sjekk om du har gode jodkilder i kosten (uthevet i tabellen).

For å være en god kilde for deg bør jodinnholdet være høyt og du bør spise/drikke en viss mengde av det. Melk er ofte en god kilde selv om innholdet ikke er så høyt fordi mange drikker en del av det.

Kilder:
(1) Haugen M, Brantsaeter AL, Alexander J, Meltzer HM. Dietary supplements contribute substantially to the total nutrient intake in pregnant Norwegian women. Ann Nutr Metab 2008;52(4):272-80.
(2) WHO Global Database on Iodine Deficiency. Iodine status worldwide. Geneva: World Health Organization; 2004.
(3) Dahl L, Meltzer HM. The iodine content of foods and diets: Norwegian perspectives. In: Preedy V, Burrow G, Watson R, editors. Comprehensive handbook of iodine.Tucson: Elsevier; 2009. p. 62-85.
(4) Zimmermann MB. The adverse effects of mild-to-moderate iodine deficiency during pregnancy and childhood: a review. Thyroid 2007 Sep;17(9):829-35.
(5) Dahl L, Johansson L, Julshamn K, Meltzer HM. The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutr 2004 Jun;7(4):569-76.
(6) Kilde til tabell over jodinnhold: http://www.matportalen.no