Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:
Annonse:
Annonse:

Hvor sunt er egentlig brød?

Brød har gått fra å være typisk norsk, og noe alle spiser hver dag, til å bli noe mange er skeptiske til. Lavkarbobølgene som har feiet over landet er helt sikkert en grunn til at vi nordmenn spiser mindre brød enn før. Men hvor ligger egentlig brød på sunnhetsskalaen? Her får du svar på noen vanlige spørsmål og myter om brød.

1. "Brød gjør deg tykk"

Mye brødmat kan helt klart gjøre at du går opp i vekt, men ikke fordi du spiser brød, men fordi du får i deg mer kalorier enn du trenger. Brød er en av våre største kilder til karbohydrater, men det er stor forskjell på hva slags karbohydrater de forskjellige brødene inneholder. Mens grovt brød er en fin kilde til fiber og langsomme karbohydrater, er lyst brød laget av finmalt mel full av raske karbohydrater. Raske karbohydrater er bra for de som trener mye, og som trenger raskt påfyll av karbohydrater etter en treningsøkt. Vi andre bør forsøke å kutte ned på raske karbohydrater og heller velge langsomme.

Noen mennesker får søtsug, økt appetitt og har også lettere for å legge på seg hvis de spiser raske karbohydrater. Hvis du kjenner deg igjen i dette, bør du velge grovt brød og knekkebrød fremfor lysere typer, og ikke spise altfor mange skiver brød om dagen.

2. "Fargen på brødet sier noe om hvor grovt brødet er"

Grovt brød kan være mørkt på farge. Men fargen sier ikke alt om innholdet av fiber. Lyst brød kan også inneholde en del fiber. Fullkornshvete og havre kan være lys på fargen, og nye måter å male kornet på gjør at også andre kornslag blir lysere.

En del brød kan se grove ut, uten at de egentlig er det. Grunnen kan være at de er tilsatt malt eller sirup som gir brødet en mørk farge.

For å vite om brødet er grovt nok, kan du se på brødskalaen og grovhetsprosenten. Et skikkelig grovt brød bør ha en fullskravert brødskala, og en grovhetsprosent over 75.

Det stemmer at brød som inneholder malt, får en mørkere og mer gyllen farge enn andre brød. Men, dette er ikke hovedgrunnen til at brød blir tilsatt malt. Bruk av malt eller sirup i deigen, gir nemlig brødet mer smak og lengre holdbarhet.

Bruk av malt i brød har lang tradisjon, og denne tradisjonen bæres videre i dag. Maltbruken har vært vanlig lenge, lenge før fokuset på brødets grovhet. Så lenge brødet har en høy grovhetsprosent, gjør det ingenting at brødet er tilsatt malt. Tvert imot blir det et bedre og mer holdbart brød.

4. "Brød laget av speltmel er sunnere enn annet brød"

Spelt er en egent type hvete (urhvete) som inneholder en mikroskopisk større mengde næringsstoffer enn vanlig hvete. Men, det er ikke dermed sagt at alle speltbrød er sunnere enn annet brød. Det som gjør at et brød er sunt eller ikke, er hvor grovt det er. Velger du et speltbrød laget av finmalt speltmel, er det mindre sunt enn hvis du velger et brød laget av grovmalt hvetemel.

Grovt brød inneholder ikke bare mer fiber, men også mer vitaminer og mineraler enn brød laget av finmalt mel. Grovt brød gir dessuten jevnere blodsukker og metter bedre enn lyst brød. Skal du gå for sunnhet, bør du altså se på hvor grovt brødet er, ikke hva slags mel er laget av.

For å finne ut hvor grovt brødet er, kan du se på brødskalaen og grovhetsprosenten.

5. "Ferdigbrød er fullt av konserveringsmidler"

De fleste ferdigkjøpte brød inneholder ingen eller få konserveringsmidler. Under bakeprosessen blir brødet varmebehandlet slik at bakterier ikke overlever. Da er det ikke nødvendig med konserveringsmidler.

Konserveringsmidler som eventuelt brukes i brød er godkjente til bruk av det offentlige. Alle E- stoffer som godkjennes i Norge, har vært gjennom en grundig vurdering i forhold til om de kan ha negative eller helsefarlige effekter. For mange av dem er det satt opp verdier for hvor mye det er lov å bruke i ulike matvarer. De tilsetningsstoffene som er godkjente til bruk i Norge har ikke noen negative effekter om de blir brukt i samsvar med regelverket. I Norge er det også krav om at både emballerte og uemballerte varer skal deklareres i forhold til bruk av tilsetningsstoffer.

Emulgatorer er det mest vanlige tilsetningsstoffet i brød. Emulgatorer brukes for å binde sammen stoff som vanligvis ikke vil binde seg sammen, som fett og vann. I den margarinen vi selv bruker hjemme til matlaging og baking finnes det emulgatorer. I bakervarer brukes emulgatorene også for at deigen skal tåle bedre den mekaniske bearbeidingen under elting og for å bedre brødets evne til å holde på fuktighet etter steking. Det skjer ved at emulgatorene binder seg til proteinene eller stivelsen i melet. E322 Lecitin er et eksempel på et slikt tilsetningsmiddel. Dette er et fettstoff som forekommer i naturen både i planter og dyr. Lecitin finnes f. eks i eggeplomme og soyabønner. Lecitin som brukes i næringsmiddelindustrien blir oftest laget av soya.

Kilde: Opplysningskontoret for brød og korn
Annonse:
Annonse: