Fullamming i seks måneder er IKKE det beste for barnet.
La oss først slå fast det vi alle er enige om: Morsmelk er det beste for barnet den første tida.
Det er ingen tvil om at morsmelk beskytter mot infeksjoner, først og fremst mot infeksjoner i mage og tarm. Dette finner vi også når vi studerer barn som er med i den norske mor, far- og barnundersøkelsen, MoBa.
Norske mødre ammer mest
En av flere grunner til at norske barn er så friske er god tilgang på morsmelk. Norske mødre er i verdenstoppen, 97 prosent ammer ved en ukes alder, og nærmere 80 prosent ammer fortsatt ved seks måneder. Dette er det grunn til å være stolte av, og ingen grunn til å endre.
Men når er det beste tidspunktet for å la barnet få annen mat i tillegg til morsmelk? Den skandinaviske studien som ble publisert i Lancet i juni, viste at forekomsten av matvareallergi ved tre års alder var 60 prosent lavere om barnet fikk smaksprøver av peanøtter, egg, melk og hvete fra 3–4 måneders alder sammenlignet med å vente til seks måneder. Dette er i tråd med to andre nyere studier.
På lederplass i Lancet kommenteres det at funnene nå er så solide at det ikke er grunn til å vente på flere studier før vi kan slå fast at tilleggsmat i tidsvinduet før seks måneders alder beskytter mot matvareallergi.
Ikke mindre sykdom hos barn som fullammes i seks måneder
I MoBa-studien har vi studert flere andre sykdommer som kunne tenkes å forebygges ved langvarig fullamming. Vi fant ingen forskjeller i forekomsten av type 1 diabetes og astma hos barn som ble fullammet i seks måneder sammenliknet med fire måneder, og cøliaki var litt vanligere blant barn som startet sent med grøt.
Amming beskyttet mot infeksjoner de første seks månedene. Studien viste imidlertid også at den beskyttende effekten av morsmelk var like god om barnet fikk tillegg av annen mat fra fire måneders alder.
Det er vel heller ikke overraskende, siden morsmelka inneholder det samme og tilleggsmaten er ren og trygg. Mindre matvareallergi er med andre ord den forskjellen som er relevant for norske forhold.
Omdiskuterte retningslinjer
Helsedirektoratets retningslinjer fra 2001 om å anbefale fullamming i seks måneder var omdiskuterte, siden forskningsdata ikke kunne støtte at det gjorde noen forskjell om andre typer mat ble startet ved fire eller seks måneders alder.
Revisjonen som kom i 2016 landet med delt innstilling etter flere år med diskusjoner, nettopp fordi mange kompetente fagfolk ikke var enige i å beholde anbefalingen fra 2001.
Nye norske data (Spedkost 2020) viser at svært få venter med å gi tilleggsmat til seks måneder, slik Helsedirektoratet anbefaler. Andelen som fullammer ved 5,5 måneds alder har falt fra 12 til 5 prosent siden 2006.
Likevel har andelen som ammer ved samme alder – fire av fem mødre – knapt endret seg siden den første Spedkost-undersøkelsen i 2006.
At de nasjonale anbefalingene følges av et lite mindretall er kanskje like greit, og ikke helt overraskende. Retningslinjer som ikke oppleves som relevante av fagfolk og av foreldre, får lite gjennomslag i praksis.
På tide å endre retningslinjer
Helsedirektoratet uttaler til NRK at de ikke har planer om å oppdatere retningslinjene, men avventer en ny oppdatering fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Denne tankegangen forutsetter at optimal spedbarnsnæring er den samme uansett hvilken ende av velferdsskalaen man lever på.
Langvarig fullamming er viktig og kan redde mange barn som vokser opp der infeksjonssykdommer er den største helsetrusselen og alternative matkilder kan påføre infeksjoner. Norske barn har andre helseutfordringer, og maten er ren og trygg.
Anbefaling om spedbarnsernæring bør nyanseres slik at de treffer den befolkningen den gjelder. Mange rike land har derfor andre anbefalinger enn det som gis av WHO.
Funnene er nå så solide at det ikke er grunn til å vente på flere studier.
WHO anbefaler også amming fram til 24 måneders alder, men der har Helsedirektoratet tillatt seg en egen tolkning – minst 12 måneder. Lojaliteten til WHOs råd er kanskje likevel litt fleksibel?
Vi som jobber med barn og ernæring til daglig på sykehus og i forskning er ikke bekymret over spriket mellom norske spedbarnsforeldres valg og retningslinjen for spedbarnsernæring. Vi ønsker gode og oppdaterte retningslinjer som er relevante for norske forhold.
Derfor oppfordrer vi Helsedirektoratet til å ta inn over seg ny kunnskap, og sørger for retningslinjer som er i takt med god praksis.
