Bakterier kan også være bra for helsen!

Probiotika er spesielle levende bakterier, ofte melkesyrebakterier, som i studier er vist å ha ulike helsefremmende egenskaper. Enkelte meieriprodukter er tilsatt probiotiske bakterier.

Den naturlige bakteriefloraen i magen blir påvirket av flere faktorer, blant annet maten vi spiser, bakteriene rundt oss, samt psykiske faktorer som stress. En ubalanse i bakteriefloraen kan gi økt risiko for ulike mageproblemer, blant annet diaré og forstoppelse. Probiotika ser ut til å både kunne forebygge og gjenopprette en slik ubalanse og kan derfor beskytte mot mageproblemer.

Hvordan virker probiotika?

Probiotika er en fellesbetegnelse for enkelte bakterier som har dokumenterte helsefremmende egenskaper. For eksempel er enkelte melkesyrebakterier også probiotiske bakterier, fordi de i motsetning til andre bakterier har evne til å overleve den lave pHen i magesyren og bosette seg midlertidig i tykktarmen. I tarmen ser de probiotiske melkesyrebakteriene ut til å kunne gi ulike positive helseeffekter:

  • Etablere en gunstig bakterieflora i magen
  • Stimulerer tarmens immunforsvar
  • Forbedre tarmens barrierefunksjon
  • Bedre balansen i tarmfloraen ved bruk av antibiotika og redusere risikoen for antibiotikaindusert diaré
  • Bekjempe ulike sykdomsfremkallende bakterier i tarmen
  • Hjelper oss å bryte ned melkesukker (laktose), slik at produktet i større grad tåles av personer med laktoseintoleranse

Mekanismene bak helseeffektene er enda ikke fullstendig kartlagt, og det ser ut til at ulike bakteriestammer har ulike helseeffekter. Bakteriene etablerer seg ikke i tarmen for godt, men forsvinner etter 1-2 uker dersom inntaket av probiotika stoppes.

Utvalgte bakterier brukes i norske produkter

Det er utført en rekke studier både på dyr og mennesker når det gjelder helsefremmende effekter av probiotiske bakterier. De probiotiske melkesyrebakteriene som tilsettes i norske meieriprodukter, anses for å være de best dokumenterte. Lactobacillus Acidophilus og Lactobacillus Bifidus er de vanligste probiotiske bakteriene. Disse er også kjent som A- og B- bakterier. I tillegg finnes bakteriene Lactobacillus rhamnosus GG (LGG) og Lactobacillus reuteri Protectis.

Her finner du probiotika

I Norge finner vi probiotiske bakerier i meieriproduktene Cultura, Biola og BioQ. Cultura er tilsatt A- og B- bakteriene. Biola er syrnet med A- og B- bakterier som i Cultura, men er i tillegg tilsatt bakterien LGG. BioQ- produktene er tilsatt bakterien Lactobacillus reuteri Protectis.

Melkesyrebakterier som finnes i andre mat og drikkevarer, slik som andre typer syrnet melk og yoghurt er ikke probiotiske og har derfor ikke samme effekt.

Ingen offisielle anbefalinger

Det finnes ingen offisielle anbefalinger for inntak av probiotiske bakterier. Men friske, voksne mennesker kan fint innta produkter som inneholder probiotika på en daglig basis, da det kan virke normaliserende på de som har en forstyrret tarmflora for eksempel ved stress, diarè og antibiotikabruk. Kritisk syke pasienter med nedsatt immunforsvar frarådes imidlertid bruk av probiotika, da studier har vist negative helseeffekter hos noen pasientgrupper.

Probiotika til barn
Friske barn kan også drikke melk med probiotiske bakterier som BioQ og Biola fra de er ett år, men ut ifra et føre-var prinsipp anbefaler norske myndigheter at barn under tre år ikke inntar mer enn ett glass om dagen. Dette fordi man per dags dato vet for lite om langtidseffekten av probiotika på barns umodne tarmsystem.

Hva er forskjellen på pro- og prebiotika?
Prebiotika er en betegnelse på ufordøyelige karbohydrater, ofte kostfiber, som stimulerer veksten av de helsefremmende bakteriene i tykktarmen. Prebiotika har evnen til å binde vann, som bidrar til at tarminnholdets volum øker. Dette kan bidra til økt metthetsfølelse og økt passasjehastighet i tarmen, som vil si at maten bruker lengre tid gjennom tarmen. I tykktarmen omdannes prebiotika blant annet til kortkjedede fettsyrer, som bidrar til redusert pH i tarmen. Dette gir dårligere vekstvilkår for ugunstige bakterier.

Probiotika er altså bakterier, og prebiotika er mat for bakteriene.

Kort oppsumert: 

  • Prebiotika – mat for bakterier
  • Probiotika – mat med bakterier
  • Kritisk syke frarådes bruk av probiotika
  • Synbiotika er fellesbetegnelsen på probiotika og prebiotika