Sunt uansett?

Nøkkelhullsmerket mat er på full fart inn i butikkhyllene, og til tross for at vi henger etter Sverige som har hatt nøkkelhullet siden 1989, har merkingen allerede blitt godt etablert i Norge.

Nøkkelhullsmerket som brukes i dag, er et resultat av et samarbeid mellom norske, svenske og danske myndigheter, som sammen har forbedret de opprinnelige kriteriene for det svenske Nøkkelhullet.

Les mer om Nøkkelhullet:
http://matportalen.no/Matportalen/nokkelhullet

Hva betyr Nøkkelhullet?

Matvarer som er merket med et nøkkelhull, inneholder mindre fett, salt og sukker, og mer fiber, enn andre produkter i sin matvaregruppe. Hvis du skal velge mellom to oster, to pølser eller to ferdigretter, der den ene har nøkkelhull og den andre ikke,  får du altså et sunnere alternativ hvis du velger produktet med Nøkkelhullet.

Sunnere enn annen mat?

Velger du konsekvent nøkkelhullsmerket mat fremfor annen liknende mat som ikke har nøkkelhull, får du nokså sikkert et sunnere kosthold. Men er det dermed sagt alle mat som er merket med Nøkkelhullet er sunn?

- Nei, det er jo ikke nødvendigvis slik, sier ernæringsfysiolog Lise von Krogh.  Nøkkelhullet handler om å sammenlikne to matvarer i samme matvaregruppe. Det betyr at en pizza som er nøkkelhullsmerket kan være sunnere enn en som ikke har Nøkkelhullet, men det er ikke dermed sagt at pizza er noe vi anbefaler å spise hver dag. 

I tillegg kan det være slik at mat som ikke har nøkkelhull kan være sunnere enn mat som ikke har nøkkelhull. Her gjelder det altså å sammenlikne matvarer innen samme kategori. Står du i butikken og lurer på om du skal ha fisk eller pizza til middag, er det selvfølgelig sunnere å velge fisk selv om den ikke har nøkkelhull og pizzaen har det.

Enkelt å handle sunt

Ernæringsrådgiver Anne Katrine Wahl i Tine, er enig i at nøkkelhullet nok kan føre til misforståelser. Hun legger også til at siden Nøkkelhullsmerkingen er basert på å sammenlikne matvarer i samme gruppe, kan dette slå uheldig ut for matvarer som ikke har noe alternativ å sammenlikne med. – Et eksempel er linfrø som ikke har fått nøkkelhull, rett og slett fordi det ikke finnes noe tilsvarende produkt.

- Men når det er sagt, så er Nøkkelhullet en bra ordning så lenge man forstår bakgrunnen for den. Ordningen gjør det enkelt for forbrukeren å gjøre en rask vurdering hvis han har to relativt like produkter å sammenlikne. En annen positiv ting med Nøkkelhullet, er at det fører til at matvarebransjen har noe å strekke seg etter og utvikler nye produkter som de ikke ville ha kommet med hvis det ikke var for Nøkkelhullsordningen.

- Noe som slår litt feil ut i denne ordningen, er at siden både supper og ferdigretter må ha et visst antall kalorier for å få Nøkkelhullet , er det mange av disse rettene som ikke får nøkkelhull fordi de har for lavt kaloriinnhold. Dette er fordi det skal være et helt komplett måltid, så en porsjon suppe eller visse ferdigretter inneholder dermed for lite kalorier og faller derfor utenom.

Skal du slanke deg, bør du altså ikke bare følge Nøkkelhullet, men også ta en titt på ingredienslisten når du kjøper ferdigretter!

Sjekk ingredienslisten også

Lise von Krogh, som er enig i at Nøkkelhullet er et positivt tiltak fra myndighetene, understreker også viktigheten av at forbrukeren ikke kun fokuserer på om et produkt ar nøkkelhullsmerket eller ikke.

- For det første finnes det mye mat som ikke er nøkkelhullsmerket som likevel er sunn, og for det andre er det lurt at forbrukerne lærer seg til å lese ingredienslisten på matvarene også. Står du med to brød i hånden der begge har Nøkkelhullet, kan det likevel hende at det ene er en god del grovere og sunnere enn det andre. Dette ser du blant annet ved å sjekke brødets grovhetsprosent som du finner i ingredienslisten.

Les mer om grovhetsprosent:
http://www.bramat.no/kosthold/matvarer/47-slik-finner-du-det-groveste-brodet