Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Påvirker barnets gener.

I løpet av fosterlivet utvikler vi oss fra én celle til et individ som består av over 10.000 milliarder celler der hver celle har sin helt spesielle plass og rolle. Til dette byggearbeidet trengs det både energi og byggesteiner i form av næringsstoffer. Alle næringsstoffene fosteret trenger, får det fra den gravide gjennom morkaken og navlestrengen.

Mors livsstil påvirker fosterets helse og utvikling

I løpet av de siste 30 årene har forskere blitt klar over at miljøet og erfaringer i fosterlivet kan påvirke helse, personlighet og mentale funksjoner senere i livet. Og med miljø menes blant annet hva slags kosthold og livsstil den gravide har.

Både epidemiologiske og dyreeksperimentelle data peker i tydelig retning av at ernæringsforhold i fosterlivet spiller en viktig rolle for barnets helse senere i livet. Vi vet for eksempel at et barn som er født underernært ha økt risiko for overvekt og hjerte-kar sykdommer senere i livet. Barn født av kvinner med svangerskapsdiabetes har økt risiko for selv å få diabetes og fedme senere i livet. Miljøet i mors liv spiller med andre ord en rolle for helsen til neste generasjon.

Næringsstoffer kan påvirke genene

I løpet av de siste 30 årene, har man blitt klar over at den gravides kosthold ikke bare er viktig for at fosteret skal få alle næringsstoffene det trenger, men at kostholdet også kan påvirke genene til fosteret. Dette kalles for epigenetikk.
Et gen kan være ”slått på” eller ”slått av”, og mye tyder på at kostholdet kan påvirke hvilke gener som er ”aktive” eller ikke. Et gen som ”slås av” under fosterets utvikling, kan forbli inaktivt eller mindre aktivt gjennom hele livet, og dette kan ha betydning for fosterets helse senere i livet. Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om hvilke gener som styrer utvikling av sykdom og hvordan kostholdet virker inn på dette. I de fleste tilfeller er det mange gener som spiller inn, ikke bare ett enkelt.

Viktige næringsstoffer for barnets hjerne

Selv om vi har en svært begrenset innsikt i hvordan ulike næringsstoffer virker på fosteret, vet vi altså nå at kostholdet i graviditeten kan spille en stor rolle for helse og sykdom i neste generasjon. Det er gode holdepunkter for å si at gravide bør ha et kosthold som inneholder bra med frukt og grønt, fisk, grove kornprodukter og magre kjøtt- og meieriprodukter.

Til tross for at vi enda ikke med sikkerhet kan si hvordan de enkelte næringsstoffene påvirker genene til fosteret, vet vi at det er flere næringsstoffer som er svært viktige for barnets hjerne, nervesystem og mentale utvikling. Vi vet for eksempel at folat er viktig for utvikling av fosterets ryggmarg og hjerne. Noe forskning tyder også på at tilskudd av tran under svangerskapet fører til økt IQ hos fire år gamle barn. Det er særlig de lange omega-3 fettsyrene som er viktige for barnets syn og hjerne.

Jod er også et næringsstoff som vi vet er viktige å få nok av under graviditeten.
Jodmangel påvirker nemlig produksjonen av skjoldbruskkjertel-hormoner som er en viktige i stoffskiftet. Disse hormonene er også essensielle for hjernens vekst og utvikling hos barn.

Kilder:
http://tidsskriftet.no/2005/02/tema-svangerskap-og-fodsel/ernaering-i-fosterlivet-og-fremtidig-helse

Tore Henriksen; I mors liv, svangerskap fosterliv og helse. Cappelen Damm.

Annonse:
Annonse: