Foto: Thinkstock.

Flere årsaker til jodmangel.

I en rekke artikler har vi fokusert på jod etter at Nasjonalt råd for ernæring kom med rapporten Risiko for jodmangel i Norge hvor de viser til at det er fare for urovekkende lavt jodinntak blant gravide og unge kvinner og at jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.

I denne saken fokuserer vi på stoffer i maten som kan hemme virkningen av jod i kroppen. Når du spiser mat som er en god kilde til jod, altså saltvannsfisk, skalldyr og melkeprodukter, så er opptaket fra tarmen høy. Dersom du har jodmangel øker opptaket ytterligere. Samtidig blir skjoldbruskkjertelen ekstra mottakelig for jod. Men visse matvarer kan altså blokkere effekten av jod.

Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskhormoner og skjoldbruskkjertelens og nervesystemets normale funksjon. Sporstoffet bidrar også til normal energiomsetning, kognitiv funksjon og normal hud. Jod er svært viktig for fosterutviklingen, regulering av cellenes metabolske aktivitet og vekst og utvikling.

Antinæringsstoffer

Mat er kompleks og visse matvarer inneholder det vi kaller antinæringsstoffer, altså stoffer som kan hemme opptak eller utnyttelse av et næringsstoff.

For eksempel kan rå egg hemme opptaket av B-vitaminet biotin i eggeplommen pga. avidin i eggehviten, mens spinat inneholder oksalsyre som binder jern og kalsium. I brød har vi fytinsyre som også kan danne komplekser med jern og andre mineraler. Te kan hemme opptaket av jern.

Men i et normal sunt og variert kosthold er disse antinæringsstoffene sjeldent et problem. Det er nemlig ikke slik at næringsstoffopptaket blir hemmet 100 %, dessuten kompenseres dette normalt ved inntak av næringstoffer og matvarer du spiser i flere måltider gjennom dagen.

Disse matvarene kan hemme effekten av jod
Følgende matvarer inneholder jodhemmere (goitrogener):
  • Bambusskudd
  • Hirse
  • Kålpanter (blomkål, brokkoli, grønnkål, hodekål, kålrabi, rosenkål m.fl.)
  • Kassava
  • Limabønner
  • Linfrø
  • Mais
  • Neper
  • Peanøtter
  • Rapsfrø
  • Sennep
  • Soyabønner
  • Søtpotet
  • Tare

Jodhemmere

I mat har vi også det vi kaller goitrogener, altså stoffer som kan hemme utnyttelsen av jod. Kålvekster, for eksempel blomkål, er særlig rik på jodhemmere.

Goitrogener hemmer innbyggingen av jod i skjoldbrukskjertelen i halsen. Opptaket fra tarmen kan være helt normalt, men opptaket fra blodet til skjoldbrukskjertelen kan hemmes.

Hvis ikke jod opptas i skjoldbruskkjertelen, så vil kroppen få problemer med å danne hormonene tyroksin og trijodtyronin. Disse hormonene er viktig for energiomsetningen i kroppen og utviklingen av nervesystemet og hjernen vår.

Ødelegges ved oppvarming og koking

Hvor mye en matvare kan påvirke utnyttelsen av jod avhenger av konsentrasjonen av jodhemmere i maten, men også hvordan du tilbereder maten. Bløtleging, vasking, koking, baking etc. kan redusere innholdet av goitrogener.

Jodmangel kan forsterke effekten til jodhemmere, mens en tilfredsstillende jodstatus og -inntak fra kosten kan motvirke den uheldige effekten fra jodhemmere.

Goitrogener finnes også i tang og tare som dessuten kan ha et høyt jodinnhold. Om disse jodhemmerne kan motvirke uheldig effekt av et for høyt jodinntak fra samme matvare, vet vi ikke nok om.

Tobakk kan hemme jod

Den viktigste årsaken til dårlig utnyttelse av jod er trolig tobakk. Den er nemlig den hovedårsaken til høyt innhold av thiocyanat i blodet. Når du røyker så vil cyanid i tobakksrøyken omdannes til thiocyanat i leveren. Dette er en del av kroppens avgiftningsmetode. Ulempen er at thiocyanat kan altså hemme skjoldbruskkjertelens opptak av jod.

Dette kan blant annet medføre at kvinner som røyker i ammeperioden kan ha en morsmelk med lavere jodinnhold noe som kan være uheldig for spedbarnets jodstatus. Røykere har generelt høyere risiko for struma dersom de har et lavt jodinntak.

Jodhemmere i sprøytemidler

Dessuten kan sprøytemidler i maten og miljøgiftene PCB, dioksiner og bly påvirke opptaket. Røyk virker også hemmende, da den også inneholder thiocyanat. Seksti prosent av alle plantevernmidler påvirker funksjonen til skjoldbruskkjertelen.

Grunn til bekymring?

Dersom du spiser 2-3 middagsporsjoner med fisk og sjømat i uken og daglig bruker melkeprodukter har du trolig en normal jodstatus. Da vil sannsynligvis jodhemmere har lite å si for jodstatusen din. Du kan altså trygt spise rå kål og andre matvarer med jodhemmere.

Men dersom du er storspiser av særlig rå kål og samtidig spiser lite fiske og/eller melkeprodukter, så er det en viss mulighet for at dette kan gå utover jodstatusen din.

En annen uheldig kombinasjon er røyking og lavt inntak av fisk og/eller melkeprodukter.

Er du usikker på jodstatusen din, så kan dette undersøkes hos fastlegen.

Kilder:

Chandra AK, Mukhopadhyay S, Lahari D, Tripathy S. Goitrogenic content of Indian cyanogenic plant foods & their in vitro anti-thyroidal activity. Indian J Med Res. 2004 May;119(5):180-5.

Delange F. The Disorders Induced by Iodine Deficiency . Thyroid, 1994;4(1):107-28.

Laurberg P. Iodine. I: Ross AC et al (Eds.). Modern nutrition in health and disease. 11. utg. Wolters Kluwer Health/Lippincott Williams & Wilkins, c2014.

Lee Gallangher M. Intake. The Nutrients and Their Metabolism. I: Mahan LK, Escott-Stump S, Raymond JL. Krause MV. (Eds.). Krause's food & the nutrition care process. 13. utg. Elsevier/Saunders, 2012.

Román GC. Autism: transient in utero hypothyroxinemia related to maternal flavonoid ingestion during pregnancy and to other environmental antithyroid agents. J Neurol Sci. 2007 Nov 15;262(1-2):15-26. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17651757.

Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring, 2016.