Maten som kan få oss til å spise mer enn vi trenger.
Mange studier som ser på et utvalg (tverrsnittstudier) eller hele befolkninger under ett (økologiske studier), har funnet koblinger mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og forekomst av overvekt. En sammenheng mellom mye slik mat og irritabel tarm syndrom, metabolsk syndrom, og ikke-alkoholisk fettlever har også blitt vist. Men slike studier kan bare vise en korrelasjon (samsvar), ikke si noe om årsakssammenheng. Det kan jo for eksempel være en perfekt korrelasjon mellom antall storker og antall nyfødte babyer i en by. Det betyr ikke at babyene kommer med storken. Slike studier er derfor nederst på studietypenes rangstige.
Sammenheng mellom mye ultraprosessert mat og sykdom
Høyere på rangstigen finner vi kohortstudiene, hvor forskere følger en stor gruppe folk over tid, registrerer hva de spiser, og hvilke helseproblemer som oppstår. Slike studier har vist at de som spiser mest ultraprosessert mat har høyere forekomst av fedme, hjerte-karsykdom, diabetes type 2, høyt blodtrykk, skrøpelighet hos eldre, kreft, depresjon, nedsatt nyrefunksjon, inflammatorisk tarmsykdom og flere for tidlige dødsfall sammenliknet med dem som spiser minst. Men heller ikke disse studiene kan etablere årsakssammenheng.
Øverst på studienes rangstige finner vi gullstandarden: De randomiserte, kontrollerte studiene. Ut fra slike studier kan vi etablere årsakssammenheng. Foreløpig har vi kun en slik studie på ultraprosessert mat, men den har til gjengjeld snudd opp ned på det vi trodde vi visste om sunn mat.
Hva er egentlig ultraprosessert mat?
Ultraprosessert mat får oss til å spise mer
Kevin Hall, forsker ved The National Institute of Health i USA hadde sett seg grundig lei på de verbale kampene om hva som er et sunt kosthold. Han var også skeptisk til studiene som koblet ultraprosessert mat mot vektøkning. Hall sier at han er reduksjonist av natur, og han hadde klokkertro på at det er næringsstoffene i maten som bestemmer hvordan den påvirker oss. Han bestemte seg for å designe en studie som skulle få slutt på diskusjonen.
20 friske deltakere ble rekruttert til studien som skulle teste effekten av et kosthold der mer enn 80 % av energiinntaket kom fra ultraprosessert mat, mot et kosthold som var satt sammen av fersk tilberedte måltider fra råvarer som ikke inneholdt noe ultraprosessert mat. Deltakerne bodde i en lukket forskningsenhet i hele perioden, og fikk all maten servert.
Begge kostholdene var likt sammensatt med tanke på mengde kalorier, fett, protein, karbohydrater, salt og fiber, og deltakerne skulle spise så mye de ønsket. De fulgte hvert kosthold i to uker, før de byttet til to uker på det andre. Siden kostholdene var like med tanke på energi og næringsstoffer, var Hall overbevist om at de kom likt ut. Men det viste seg at da deltakerne spiste ultraprosessert, inntok de i gjennomsnitt 500 kilokalorier mer om dagen enn da de spiste uprosessert. Denne forskjellen ga nesten ett kilo vektoppgang i løpet av ultraprosessert-perioden, og tilsvarende vektnedgang i uprosessert-perioden – altså uten noen begrensninger på matinntaket. Deltakerne likte begge kostholdene like godt, så det var ikke preferanser som var utslagsgivende. Dette var den første studien som viste at mye ultraprosessert mat kan forårsake vektøkning, og den har gitt fagfolk verden over noe nytt å tenke på.
Dette bør du vite om tarmflora og helse
Artikkelen er utdrag fra boken "Hva og når skal vi spise" av Marit Kolby. Marit har en bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi. Boken ble ble utgitt av Frisk forlag i 2022.
