Zeaxantin og lutein er to fettløselige, gule pigmenter som tilhører karotenoidene.
Verken zeaxantin og lutein kan omdannes til vitamin A slik betakaroten kan, men de er sterke antioksidanter. I kroppen finner vi særlig mye zeaxantin og lutein øyet netthinne nærmere bestemt i den gule flekk i øyet (macula lutea). Når vi ser på noe vil dette punktet skarpstilles på den gule flekken. I denne flekken finner vi den høyeste konsentrasjonen av synstapper. Denne flekken er altså viktig for skarpsyn og fargesyn.
Det kan se ut til at antioksidantene zeaxantin og lutein kan beskytte mot aldersrelatert maculadegenerasjon, forkalking på netthinnen, som er en vanlig årsak til nedsatt syn hos eldre mennesker. Antioksidantene kan beskytte mot skader som skyldes at stråler treffer denne delen av netthinnen. Zeaxantin og lutein kan filtrere bølgelengder med høy energi i synlig lys og beskytter mot dannelse av reaktivt oksygen og frie radikaler. Studier på mennesker har vist at zeaxantin og lutein kanskje kan beskytte mot hudskader fra UV-stråler i solskinnet.
Gode kilder til zeaxantin og lutein er physalis, spinat, grønnkål, mais, løvetannblader, karse, salatblader og eggeplomme. Lutein kan være følsom for koking og lagring.Inneholder i lutein synker derfor ved høye temperaturer og langkoketid og lang lagringstid. Det er usikkert hvordan lagring, temperatur og koketid påvirker matens innhold av zeaxantin. Siden begge antioksidantene er fettløselige øker opptaket fra maten dersom det er fett tilstedet.
