I maten finner vi vitamin A i to hovedformer, retinol og karotenoider.
I maten finner vi vitamin A i to hovedformer, retinol og karotenoider. Retinol finner vi i mat fra dyr og fisk, f.eks. lever, melk og ost, fet fisk og tran. Karotenoider, som betakaroten, finner vi i plantemat, f.eks. gulrot, søtpotet, brokkoli og spinat. I følge WORLD CANCER RESEARCH FUND OG AMERICAN INSTITUTE FOR CANCER RESEARCH kan betakaroten sannsynligvis redusere risikoen for kreft i spiserøret. Når vi spiser karotenoider så vil noen av disse omdannes til vitamin A i kroppen. Disse kaller vi provitamin A. Når vi spiser mat med provitamin A-karotenoider omdanner kroppen disse til retinol ved behov. Resten brukes som antioksidanter eller blir lagret i fettvevet.
Vitamin A (retinol) har flere viktige funksjoner i kroppen. Vitaminet er nødvendig for synsprosessen og nattsynet, cellevekst og regulering av gener. Retinol og karotenoidene tas opp sammen med fettet i maten. Vitamin A-mangel er sjeldent i Norge, men et stort problem i fattige land. Men enn 100 millioner barn under 5 år har vitamin A-mangel. Mangelen kan oppstå både på grunn av et lavt inntak fra kosten og infeksjoner som diaré og meslinger. Dersom ikke infeksjonen og inntaket fra kosten øker kan vitamin A-mangel føre til blindhet.
I Norge er det mest fortidligfødte og personer med nedsatt opptak (malabsorpsjon) og leversykdommer som er utsatt for mangel. Store mengder retinol kan være skadelig for kroppen. Et overdrevent inntak av kosttilskudd med vitamin A (retinol) kan føre til misdannelser hos fosteret og spontanabort. Et langvarig høyt inntak av vitamin A mener man også kan øke risikoen for beinskjørhet. I motsetning til retinol, er ikke karotenoider fra maten skadelig for kroppen. Anbefalt daglig inntak: 700-900 µg RAE.
