Rødvin lages av gjærede druer.
Både kjerner og skinn brukes i gjæringen og gir vinen den røde fargen og garvesyre. Dyrking av druer til vinproduksjon har pågått i uminnelige tider – helt fra 3500 f.Kr. Ifølge Egypterne var vinen en gave fra dødsguden Orsiris. Vinproduksjonen utviklet seg og bredde seg i middelhavslandene. I dag dyrkes også vindruer i Australia og USA. Opp gjennom historien har vin i moderate mengder blitt brukt mot en rekke sykdommer og blitt anbefalt for god helse.
I dag vet vi litt mer hvorfor moderat inntak av rødvin kan være gunstig for helsen. Forskning fra Frankrike viser at mange franskmenn har en livsstil som øker risikoen for hjerte- og karsykdom, f.eks. høyt blodtrykk og forhøyet kolesterolnivå. Ved sammenligning med tilsvarende land som USA og Storbritannia viser det seg at Frankrike har en unormalt lav forekomst av disse sykdommene. Årsaken til dette antar man er franskmenns forbruk av rødvin. Dette kaller vi det franske paradoks.
En del av effekten tilskrives alkoholen i rødvin, men helseeffekten skyldes også at vin inneholder en rekke viktige antioksidanter og fytokjemikalier, særlig resveratrol, antocyanidiner, proantocyanidiner, flavonoler og fenolsyrer. Det er imidlertid et stykke forskning igjen før vi kan anbefale rødvin for helsen. Vi vet heller ikke hvor mye som skal til for optimal effekt uten helseskader. Foruten å nyte et glass rødvin, kan man bruke rødvin i sauser og i marinader.
