Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Kunstige søtstoffer og bakteriene i tarmen – en uforutsett bivirkning.

Siden vektøkning skyldes overskudd av energi, og siden kunstige søtstoffer ikke tilfører oss mennesker energi, virker det intuitivt både logisk og riktig å anbefale kunstig søtet brus for å unngå overvekt. Ser vi nærmere på hva som skjer i tarmen når vi drikker lettbrus, blir det ikke fullt så enkelt. 

Vi har blitt en nasjon av brusdrikkere

Vårt forhold til brus har blitt snudd på hodet i løpet av noen tiår. I følge «Utviklingen i norsk kosthold» drikker vi mer enn ti ganger så mye brus nå som på 50-tallet, og selv om tallene har falt litt etter at de nådde toppen rundt tusenårsskiftet, har brus blitt en del av hverdagen til mange barn, unge og voksne.

De mange studier som har koblet drikking av sukkerholdig brus til utvikling av overvekt har imidlertid gitt den kunstig søtede brusen tidenes revansj over den sukkersøtede. Søtningsstoffene har vært gjennom intens produktutvikling, og har med tiden nådd det brede lag av befolkningen.

I følge Bryggeriforeningen er nå halvparten av all brusen vi drikker kunstig søtet, og kunstige søtstoffer har blitt verdens mest brukte tilsetningsstoffer. Petter Nome, avtroppende direktør i Bryggeriforeningen, har uttalt følgende: «Så langt vi har oversikt over har Norge kommet lengst i verden. Nesten all ny brus som er lansert i år er sukkerfri. Det betyr også mye at søtningsstoffene nå er erklært helt harmløse». Men er de harmløse?

Nyere forskning antyder at søtstoffene kan påvirke oss på måter vi ikke hadde forutsett da stoffene ble testet og godkjent til bruk for mange tiår siden.

Hvordan testes tilsetningsstoffer?

For å få et tilsetningsstoff godkjent til bruk i mat og drikke, gjøres omfattende testing på ulike typer virkninger, i ulike arter av forsøksdyr og med ulike konsentrasjoner av stoffet. Man undersøker blant annet om stoffet er akutt eller kronisk giftig, om det har fosterskadelige effekter og om det kan virke kreftfremkallende.

Dersom slike effekter oppstår, tas utgangspunkt i den høyeste konsentrasjonen som ikke utløste en effekt (nulleffektsnivået; NOAEL) i det mest sensitive forsøksdyret. Så deles denne konsentrasjonen på en sikkerhetsmargin på 100 for å fastsette et akseptabelt daglig inntak (ADI). ADI for et tilsetningsstoff skal sikre at stoffet kan inntas i gitt mengde hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade.

For kunstig søtet brus betyr dette i praksis at en voksen kan drikke minst fire liter lettbrus om dagen uten å nå ADI. Men helseskade kan oppstå på andre måter enn de søtstoffene testes for, og det er her tarmen kommer inn i bildet. Og med den nye kunnskapen om betydningen av tarmfloraen for vår helse har vi nådd et viktig skifte i ernæringsvitenskapen. Hvordan stoffer i maten påvirker tarmfloraen, og hvordan tarmfloraen igjen påvirker oss, vil være helt sentrale spørsmål i den fremtidige ernæringsforskningen, og her har vi fortsatt en lang vei å gå. En ting kan vi imidlertid slå fast allerede nå. Alt vi svelger ned i magen påvirker tarmfloraen. 

Kunstige søtstoffer endrer tarmfloraen

Effekter på tarmflora er ikke en del av risikovurderingen som ligger til grunn for godkjenning av kunstige søtstoffer, men flere nyere studier har vist at enkelte av stoffene kan føre til negative endringer i tarmfloraen hos forsøksdyr. Effektene som har blitt observert inkluderer endret sammensetning av mikroorganismer, økt potensial for tarmbetennelse, forstyrret glukosemetabolisme samt leverbetennelse. Det er grunn til å spørre om slike endringer også kan oppstå i mennesker. Svaret er at det er det ingen som vet.

Dyrestudiene har vist ugunstige effekter ved både lave og høyere inntak av søtstoffer (tabellen viser en oppsummering). En studie på rotter viste ugunstige endringer i tarmflora og nedsatt glukosetoleranse ved et inntak av aspartam som tilsvarer 2-3 bokser lettbrus om dagen for et menneske. Andre dyrestudier har påvist ugunstige endringer i tarmflora fra sakkarin, acesulfam K, og sukralose, men ved konsentrasjoner som ligger tettere opp mot ADI. Det argumenteres ofte at dette er helt uproblematisk, fordi ingen uansett vil drikke så store mengder kunstig søtes brus at det overskrider ADI. Men her blir et viktig aspekt ved mattrygghet oversett. Dersom en effekt sees under eller ved ADI nivå, betyr dette at hele sikkerhetsmarginen har falt bort, og dermed ADI dermed kan være satt 100 ganger for høyt.

Er lettbrus en grei tørstedrikk til daglig?

Det vil være rimelig å anta at personer med overvekt og eventuelle metabolske forstyrrelser (for eksempel insulinresistens og diabetes type 2) vil velge kunstig søtede drikker for bedre helse. Da er det enda viktigere at vi vet at ikke disse stoffene vil gjøre vondt verre. Vi trenger nå flere studier som kan bekrefte eller avkrefte søtstoffers mulige negative virkning på vår tarmflora, og dermed på vår helse. Frem til vi vet mer, er et føre-var-prinsipp en fornuftig tilnærming. Hva vil dette si i praksis? En lettbrus i ny og ne er sannsynligvis helt uproblematisk, men kanskje vi må utfordre selve kulturen der brusdrikking til daglig har blitt normalt? Jo mer man inntar av bestemte mat- og drikkevarer, jo større potensial har de til å påvirke helsen.

Et smart skritt i riktig retning er å blande ut søt eller kunstig søtet brus med kullsyret vann, og gradvis øke mengden vann ettersom man venner seg til et lavere nivå av søtsmak. Blant de mange spørsmål om sunt og usunt som debatteres både i media og i fagmiljøer, er spørsmålet om hva som er den beste tørstedrikken ikke et av dem. Det er og blir vann som er svaret, og det å ta et oppgjør med sine brusvaner kan dermed være en god investering i egen helse.

Tabellen viser et utdrag av tilsetningsstoffer som kan påvirke tarmfloraen negativt.

Kilde:  https://www.mdpi.com/2072-6643/10/3/365

Annonse:
Annonse: