En fiberrik frokost kan redusere risikoen for diabetes hos barn.
Saken er opprinnelig skrevet for Matmerks Økologisk.no
Egg og bacon til søndagsfrokosten er fast her i heimen, men det som ikke er så fast tilberedningsmetoden. Denne gangen stor husbonden for det kunstneriske innslaget. Frokost er godt, særlig oppgradert helgefrokost, men er frokost streng tatt nødvendig å spise?
Trenger du frokost?
Om du skal spise frokost eller ei er et tema som det regelmessig skrives om i media. Frokost er i utgangspunktet et viktig måltid fordi det bidra med energi, viktige næringsstoffer som protein og fiber samt vitaminer og mineraler. Frokost er også dagens første måltid som du spiser etter nattens faste. Det gir en tom mage mer å gå på.
Studier har vist at antall måltider og måltidsfrekvens har trolig liten direkte påvirkning på utvikling av overvekt dersom energiinntaket ikke overskriver energiforbruket gjennom dagen. Men spiser du store måltider, bør du spise mindre hyppig – og vis a versa, om du vil ha en stabil vekt. En stor frokost påfulgt av mange måltider gjennom dagen kan i teorien øke risikoen for overvekt.
Noen studier (men ikke alle) som viser at de som hopper over frokosten kan ha en høyre vekt (body mass index, BMI) enn de som spiser frokosten sin. Noen undersøkelser har vist at overvektige som hopper over frokosten eller spiser en liten frokost, spiser mer til middag og senere på kvelden, sammenlignet med ikke overvektige. Men vi vet ikke om et slikt måltidsmønster er årsaken til overvekten.
En norsk undersøkelse på 9- og 13-åringer med diabetes type 1 viste at de som spise frokost og middag regelmessig hadde bedre blodsukkerkontroll. Frokost kan også ha en gunstig effekt på hukommelse og oppmerksomhet viser noen studier.
Siste nytt: Frokost kan ha en betydning for diabetesrisiko hos barn
I en fersk studie fra England ble frokostvanene og helsen til over firetusen 9- og 10-åring undersøkt. Omlag 3/4 av barna spiste frokost daglig og kun 6 % spiste aldri frokost. Blodprøver viste at barna som sjeldent spiste frokost hadde et høyere fastende insulinnivå, mer insulinresistens, høyere langtidsblodsukker samt høyere nivå av blodsukker (glukose) og urinsyre sammenlignet med barna som spiste frokost hver dag. Barn som spiste en kornbasert frokost med høyt fiberinnhold hadde dessuten mindre insulinresistens enn de som spiste en frokost med et lavere fiberinnhold.
Barna som spiste frokost hver dag hadde et høyere energiinntak, men likevel en lavere BMI enn de som ikke spiste frokost. Dette kunne ikke forklares med forskjeller i fysisk aktivitet, fordi det var det samme. En mulig forklaring kan være underrapportering av matinntaket (snacks og godteri) hos gruppen som ikke spiste frokost. Det vil si at energiinntaket kan i virkeligheten vært høyere enn det som ble rapportert inn. Til tross for et mistenkelig lavere energiinntak, hadde barna som sjeldent spiste frokost et høyere energiinntak fra fett og lavere inntak av karbohydrater sammenlignet med dem som spiste frokost daglig. De hadde også et lavere inntak av viktige vitaminer og mineraler. Disse barna hadde både et mer energitett og næringsfattig kosthold. Dette skyldes ikke bare frokosten, men det totale kostholdet. Manglende frokost kan her mer beskrives som et symptom på et dårligere sammensatt frokost.
Frokostspising kan med andre ord bidra til et høyre fiberinntak, høyere inntak av viktige næringsstoffer og en lavere risiko for diabetes.
Vår frokost – brødegg
Lørdagsfrokosten vår, ble laget av grovt brød og servert med salat. Begge deler bidrar med fiber. Egget inneholder mange viktige næringsstoff som protein, fettsyrer, vitamin D og mange andre vitaminer og mineraler. Baconet var ikke saltet og det fikk trekke på kjøkkenpapir. Da forsvinner litt av fettet og dette påvirker det totale energiinntaket fra frosten.
Forøvrig kan en kjedelig hverdagsfrokost også være næringsrik hvis du velger grovbrød, müsli med helkorn, fullkornsknekkebrød o.l. og spiser dette med godt pålegg, drikker et glass melk/juice til og kanskje avslutter med et eple eller en gulrot.
