Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

For å trene i kulden må du ta dine forholdsregler.

Bruker du fornuften, kan du både gå tur og trene ute helt ned mot 25 kuldegrader. Under aktivitet produserer kroppen mye varme, noe som gjør at du klarer betydelig kaldere vær enn hvis du står i ro.

Jevn fart

Skal du trene ute i kulda, bør du passe på at du har jevn fart så du produserer lik varme under hele treningsøkten, Minker du på farten, kan du fort bli kald på grunn av svette klær og mindre varmeproduksjon. Da kan det bli vanskelig å bli varm nok igjen. Av samme grunn bør du passe på at pausene blir korte.

Riktige klær

Velg ull undertøy fremfor superundertøy, også som underbukse og sokker. Ull har fortsatt en viss varme isolering selv om det blir vått. Ha gjerne med ekstra ulltrøye og tynne ullhansker som reserve. Pass også på at vottene hele tiden er tørre. Går du inn en stund, kan det komme kondens i vottene, noe som gjør dem kalde til du skal ut igjen. Votter er uten tvil å foretrekke fremfor hansker.

Kalde fingre og tær

Det du først fryser på, er gjerne fingre og tær. Organer som nyrer, og hjerte får mere blod når det er kaldt, og "stjeler" blod fra resten av kroppen som armer og ben. Kinn og nese er også utsatte, her er en ullbalaclava meget lurt og gjerne også en vindskjerm som man ofte ser landslagsløperne i langrenn har. Sportstape og silikontape på samme områder fungerer også bra.

Nikotin trekker de minste blodårene i blant annet fingre og tær sammen, noe som gjør at du ikke får god nok blodttilførsel og dermed fryser raskere. Enda en god grunn til å slutte å røyke og snuse.

Astma av å trene i kulden?

Et forskningsprosjekt gjort på langrennsløpere som trente i kulden, viste at så mange som 1 av 4 aktive langrennsløpere har utviklet anstrengelsesastma. Mye av grunnen til dette, er harde treningsøkter i kald og tørr luft. Det er mindre forekomster av anstrengelsesastma i kystnære kommuner. De som trente mest langkjøring hadde også mindre luftsveisplager.

Dette tyder på at der er lurt å unngå å trene hardt når temperaturen synker under -15- Jo kortere og roligere treninger jo mindre er sjansen for å utsette seg for skader på luftveiene.

Har du luftveisplager fra før, eller du ønsker å være på den sikre siden finnes det enkle hjelpemidler slik som små pustemunnstykker med gitter som du puster igjennom. Dette medfører at fukt og varme i utåndingsluften gjenvinnes til innåndingsluften, noe som resulterer i mindre irritasjon for luftveisslimhinnene og at innåndingsluften blir varmet opp.

Lengre restitusjon

Når gradestokken kryper godt under minus, vil også trening slite mer på deg enn i varmere vær. Det betyr at vinteridrettsutøvere trenger lenger restitusjonstid etter treningsøktene. Er det kaldt i lange perioder bør også treningstimene ned. Du bruker også mer energi under selve treningsøkten, slik at du bør, spise mer og ta med deg ekstra energi i drikkebagen.

Ref: Nils-Fredrik Rønbeck og Nils Olof Vikander Hif/Hint, Leif Bjermer , Lund universitet
Annonse:
Annonse: