Selv om pølsemaking har fått en viss sosial oppsving, er det fortsatt ikke svært utbredt å skryte av høyt pølseforbruk i de fleste kretser.
Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, han blir så doven og så lat og blir så tjukk i magen, heter det i Grønnsaksspisesangen til Torbjørn Egner. Og det er gjerne slik vi ser for oss den vanlige pølsespiseren. Tjukk, lat og usunn. Hvorfor er det slik?
En studie i New England Journal of Medicine fremhever nettopp kjøttvarer, herunder pølser, som en type matvare som fører til vektoppgang – langsomt og sikkert.
Fete og magre pølser
Pølser består flere ingredienser, bl.a. kjøtt, stivelse og skummet melk samt salt, krydder og konserveringsmidler. Type kjøtt som inngår påvirker fettinnholdet og stivelsen tilfører karbohydrater. Proteininnholdet i pølser er stort sett likt, rundt 10 %, men det er stor variasjon i fettinnholdet. De fleste magre pølsene inneholder under 12 % fett. Kjøttpølser, grillpølser og wiener ligger rundt 18-20 %, mens falukorv, medisterpølse og vossakorv inneholder 20-22 % fett. Dette har svært mye å si på kaloriinnholdet i måltidet.
Ikke skyld på pølsa alene
Men det er jo ikke bare pølsens skyld at du legger på deg. Som med all annen mat handler det hele om balanse og variasjon.
De fleste av oss spiser pølser med lompe eller hvitt brød, til fete retter og i feit tradisjonsmat. Og som regel er måltidet ganske energirikt. Velger du den feiteste pølsa i pølsemenyen med brus som tilbehør, ja da bærer det helt galt av sted. Når pølsa blir hverdagskost, så er det ikke så overraskende at den kan bli symbolet på et dårlig, ensidig kosthold og en matvare som fører til vektøkning.
Pølsemåltidet er avgjørende
Du kan fint spise pølser en gang i blant, det kommer bare an på hva du spiser til pølsene og mengde pølser!
Når du spiser rent kjøtt til poteter, ris eller pasta får du kun karbohydrater fra tilbehøret. I pølser er det karbohydrater fra før. Å spise mat med karbohydrater til pølser blir som å spise smør på flesk … nesten … selv om pølsene ikke gir fullt så mye karbohydrater som poteter, ris, pasta og pølsebrødet.
Dersom du i tillegg dropper grønnsakene, ja da får du et energitett og næringsfattig måltid. Lett å legge på seg av? Ja!
Slik kan du spise pølser oftere
Når du velger pølse i butikken, gå gjerne for de magre typene. Ønsker du på spise pølsemat ofte, ja da må du variere tilbehøret, velge magre pølser og moderere inntaket.
Pølser er veldig godt i grønnsaksgryter. Du trenger ikke mye pølse i gryta før den får en kraftig god smak. Kjør på med gulrøtter, sellerirot, kålrabi, purre og grønne urter. En perfekt høstgryte.
Prøv salat til pølse
Faktisk er pølser veldig godt i salat. Kombiner pølser med kalorifattige grønnsaker (salat, paprika, tomat, agurk, sukkererter) og lag en dressing av olivenolje. Mer trenger du ikke. Pølsa selv gir både protein, karbohydrater og nok fett. Olivenoljen gir en bedre balanse av fettsyrer i måltidet. Grønnsakene bidrar med vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter.
At pølser er utelukkende usunne er bare pølsevev, det kommer helt an på pølsa og hvordan du serverer den.
Denne artikkelen er basert på blogginnlegget "Pølser er ikke farlig å spise! Pølser med varm bok choy-salat" til Lise von Krogh. Her finner du også oppskriften som er avbildet. Foro: Lise von Krogh