Næringsrik mat som også kan bidra til mindre klimagasser.
Vi trenger belgvekster i et bærekraftig landbruk. Belgvekster er en god kilde til planteprotein og andre næringsstoffer både for mennesker og dyr.
Belgvekster lever i et tett samliv, en symbiose, med spesielle bakterier som lever i knoller på røttene. Disse bakteriene, ofte kalt rhizobier, har evne til å omdanne luftens nitrogen til en forbindelse som plantene bruker til å lage proteiner. Dette kalles for nitrogenfiksering. Ny forskning viser at en del av de nitrogenfikserende bakteriene også kan bidra til mindre klimafotavtrykk ved å «spise opp» lystgass, en av de verste klimagassene.
Dyrking av belgvekster gir mindre behov for gjødsel
Det høye innholdet av protein sammenliknet med annen plantemat er bare en av de gode sidene til belgvekstene. De kan også gi andre planter næring. Når belgvekster dyrkes i vekselbruk eller samdyrkes med korn eller grønnsaker blir en del av nitrogenet fra belgvekstene frigjort og kan tas opp av andre planter. Derved kan man redusere bruken av kunstgjødsel i landbruket.
Derfor bør du spise bønner, linser og erter
Bakterier + belgvekster = sant
For å gjøre nitrogenfikseringen så effektiv som mulig, er det viktig å kombinere riktig sort bakterier med riktig sort belgvekster. Forskningen viser at det er stor forskjell på både vekst og nitrogeninnhold i plantene ut fra hva slags bakterie som er til stede.
Ofte må man pode plantefrø med utvalgte bakterier for å få den beste nitrogenfikseringen. I dag har vi bare noen få bakterietyper som brukes til dette i kommersielle sammenhenger, men det jobbes det mye for å utvikle flere og bedre typer av podemateriale.
Likheter mellom rådene fra EAT og de norske kostrådene
Bakterier som spiser lystgass
Noen av bakteriene som jobber sammen med belgvekstene når de fikserer nitrogen, kan også danne lystgass. Dette er en av de tre verste klimagassene, sammen med CO2 og metan.
Men, en del bakterier kan gjøre det stikk motsatte; de kan spise lystgass! Bakteriene som kan spise lystgass har et enzym gjør lystgassen om til nitrogengass. Nitrogen utgjør allerede 78 prosent av atmosfæren, og er ikke noe problem for klimaet. Våre nye forskningsresultater viser at nitrogenfikserende rhizobier har evne til spesielt effektiv lystgassreduksjon, og vi har forstått mekanismen bak dette!
Ved å finne frem til bakterier som både gjør nitrogenfikseringen så effektiv som mulig, samtidig som de spiser lystgass så effektivt som mulig, oppnår man flere mål samtidig. For tiden arbeider vi med flere prosjekter for å få frem lystgass-spisende bakterier som kan brukes som podemateriale for belgvekster, og andre som kan tilsettes i biogassavfall før det spres på åkrene som gjødning.
Referanser:
-
Yuan Gao, Daniel Mania, Seyed Abdollah Mousavi, Pawel Lycus, Magnus Ø. Arntzen, Kedir Woliy, Kristina Lindström, James P. Shapleigh, Lars R. Bakken og Åsa Frostegård: Competition for electrons favours N₂O reduction in denitrifying Bradyrhizobium isolates. Environmental Microbiology januar 2021, doi: 10.1111/1462-2920.15404
-
Lars R. Bakken og Åsa Frostegård: Emerging options for mitigating N₂O emissions from food production by manipulating the soil microbiota. Current Opinion in Environmental Sustainability, desember 2020, doi: 10.1016/j.cosust.2020.08.010
-
Kedir Woliy, Tulu Degefu og Åsa Frostegård1: Host Range and Symbiotic Effectiveness of N₂O Reducing Bradyrhizobium Strains. Frontiers in Microbiology, november 2019, doi: /10.3389/fmicb.2019.02746
-
Daniel Mania, Kedir Woliy, Tulu Degefu og Åsa Frostegård: A common mechanism for efficient N₂O reduction in diverse isolates of nodule-forming bradyrhizobia. Environmental Microbiology, juli 2019, doi: 10.1111/1462-2920.14731