Hver tredje nordmann har problemer med søvnen.
Noen studier kan tyde på at halve befolkningen sliter med et søvnproblem, i hvert fall i perioder. I følge dr Fedon Lindberg, er søvnproblemer i seg selv ingen lidelse.
Derimot er det lite søvnmangel som skal til før det kan bli en helsebelastning. For eksempel er det slik at bare en natt med dårlig søvn, påvirker produksjonen av flere viktige hormoner, slik som adrenalin, cortisol, veksthormon, insulin og orexin.
Et vedvarende søvnunderskudd nedsetter immunforsvaret, og øker faren for infeksjoner, kroniske betennelsestilstander og kreft. Orexin øker matlysten neste dag og insulin øker bl.a. fettlagring i kroppen. Forstyrret veksthormon og for mye cortisol tærer på muskelmassen og fremskynder aldringsprosessen.
Utskilling av søvnhormoner
I barndommen er søvnen essensiell for at barnet skal vokse normalt. De viktige veksthormonene skilles ut under søvnen. For voksne mennesker er veksthormon nødvendig for å vedlikeholde muskelmassen, og en vesentlig del av cellefornyelsen foregår mens vi sover.
Det skjer også store hormonelle endringer under søvnen. Ved siden av det utskilles veksthormon, øker nivået av testosteron, serotonin og ikke minst melatonin. Det siste kalles gjerne "søvnhormonet".
- Melatonin spiller en nøkkelrolle for menneskets døgnrytme, påpeker Lindberg. Melatonin produseres primært i epifysen, og stimuleres av mørket. Nivået av melatonin er størst mellom kl to og fire på natten, altså når vi sover på det dypeste.
For å lage melatonin, trenger kroppen serotonin, som igjen lages av aminosyren tryptofan. Denne må kroppen få gjennom maten. Eksempler på matvarer som inneholder tryptofan er melk, banan, havre, egg, kylling, kalkum og tørkede dadler. Når vi stresser mye, blir lageret av serotonin lavt. Dette går igjen ut over produksjonen av melatonin. Det samme gjør alkohol.
- Også stresshormonene har sin egen biorytme, fortsetter Lindberg. Når vi sover, senkes nivået av både kortisol og adrenalin. Mange trenger kaffe for å få i gang adrenalinproduksjonen og kjenne at de våkner, noe som betyr at de trolig ikke har sovet godt og lenge nok.
Les også: Overvektig av for lite søvn?
Ta søvnen tilbake
Elendig søvn kan ofte skyldes noe så enkelt som dårlige rutiner før leggetid, eller dårlig sovemiljø. Den viktigste årsaken er likevel uro, stress og press – i arbeidslivet eller på hjemmearenaen. Personlige kriser, bekymring for sykdom, arbeidsløshet eller økonomiske problemer kan også forstyrre nattesøvnen.
Når man først har begynt å sove dårlig, kan redselen for ikke å få sove blir den verste fiende. Andre sovner lett inn på kvelden, men våkner ved 4-5 tiden på morgenen og blir liggende og gruble.
En av dr Lindbergs kjepphester er at moderne mennesker må "ta søvnen tilbake". Det er en billig, men nødvendig investering i egen helse. Som han sier:
- Dagens mennesker har lett for å nedprioritere søvnen på bekostning av andre gjøremål. Det er alltid så mye vi skal og bør gjøre, så mye vi ønsker å delta i. Det er på tide å innse at søvn er viktigere enn å vite hva som til enhver tid skjer i verden omkring oss.
Les også: Sover du dårlig?
Viktig å vite om søvn
- Uten søvn kan kroppen ikke fungere. Når du sover, minsker hjertefrekvensen. Blodtrykk og kroppstemperatur senkes, pusten blir roligere og mer overfladisk. Kroppen slapper av og eventuelle muskelspenninger avtar.
- Kvaliteten av søvnen er like viktig som hvor lenge du sover. "En god natts søvn" innebærer at du ikke blir forstyrret under søvnen, og at du ikke våkner for ofte. Å måtte stå opp for å tisse i løpet av natten, er for eksempel et avbrekk som kan virke forstyrrende.
- Behovet for søvn varierer fra individ til individ. De fleste voksne trenger sju-åtte timers søvn per natt.