Foto: Morguefile, Emely P

Mange tjener gode penger på bøker, artikler, og foredrag der hensikten er å avsløre bruken av disse stoffene i industrielt fremstilte matvarer.

Søker man på Google med stikkordene "truth e-numbers", kommer det opp litt over to hundre millioner treff. Et rent norsk søk ("sannhet E-stoffer") gir 3, 5 millioner. Og går man litt på jakt etter bøker med temaet "food additives" og leter på nettsiden til bokhandelen Amazon, kommer det opp nærmere ti tusen forslag. De aller fleste av bøkene jeg har bladd i har et kritisk fordømmende utgangspunkt.

Grunntanken er å hjelpe forbrukerne vekk fra å være hjelpeløse ofre for manipulerende og griske industrifolk, som eiendommelig nok også har fått myndighetene med seg i denne konspirasjonen mot uskyldige matkonsumenter. Noen bøker har korte slagord som salgsfremmende hjelpemiddel, for eksempel "ikke spis hva du ikke kan uttale". Og denne situasjonsbeskrivelsen er ingen overdrivelse.

Men så er det altså kommet et lyspunkt av en bok i alt dette åndsmørket. Den britiske journalist og fjernsynsprogramskaper Stefan Gates har skrevet boken "E-numbers Is your food really going to kill you?", med undertittel "The truth about E-numbers". Den er ennå ikke kommet på norsk, men det hadde vært gunstig om så kunne skje.

Dette boklyspunktet er så lysende at jeg skal bruke denne spalteplassen til å anbefale boken ved å sitere fra den. Det som nå følger, er utdrag av boken (i min oversettelse).

Fra forordet

Denne boken er på mange måter en hyllest til E-numrene. Jeg er fullt klar over at dette er svært lite moteriktig og går på tvers av folkemeningen, og jeg forutser at en flodbølge av hån og sinne vil komme både fra overordnede og fra skribentkolleger: Hvordan kunne jeg skrive noe slikt?

Derfor vil jeg, selv om det er totalt forgjeves, likevel prøve å gjøre èn ting helt klart: Jeg elsker mat, men hater pisspreik.

Med pisspreik mener jeg klisjeer, trylleord, håndplukket forskning, ukritiske ernæringspåstander og halvsannheter som spres uten den ringeste ettertanke av mat- skribenter, TV-kokker, reportere og mediatilknyttede ernæringsrådgivere.

Det mest skadelige av dette er den utbredte tro på at alle E-stoffer er skadelige, at konserveringsmidler er unødvendig, og at det er en sammensvergelse av ansiktsløse matprodusenter, forskere og myndigheter snarere enn oss selv som har ansvaret for feilernæring og matforgiftninger.

Den allmenne oppfatning er at matindustrien pøser på med skadelige tilsetningsstoffer i maten uten noen annet motiv enn egen fortjeneste, og at industrien forårsaker utbredt allergi, intoleranse og alle mulige andre helseproblemer. Men her er det en avgrunnsdyp forskjell mellom oppfatning og virkelighet. Dette ble klart da EU-kommisjonen ba Vitenskapskomiteen om å se nærmere på nettopp dette. Det fantes virkelig folk som var overfølsomme for tilsetningsstoffer, men ikke mange: 0,01 - 0,23 %.

Fra kapitlet "Hva er E-stoffer?"

Menneskekroppen produserer helt naturlig 20 forskjellige E-stoffer, uavhengig av om de er i maten vi spiser. E-stoffer finnes i blod, fett, svette, sæd og hår.

Menneskekroppen inneholder over 90 forskjellige E-stoffer som kommer fra naturlige, ubearbeidede matvarer.
I økologiske matvarer er 47 E-stoffer tillatt brukt.

Tomater inneholder syv E-stoffer: Glutamat (også kjent som E621),MSG ñ monosodium glutamate), karoten (E160a), lykopen (E160d), riboflavin (E101), askorbinsyre (E300), sitronsyre (E330) og eple- syre (E296).

Epler inneholder 11 E-stoffer: Riboflavin (E101), karoten (E160a), anthocyanin (E163), eddiksyre (E260), C-vitamin (E300), sitronsyre (E330), vinsyre (E334), pektin (E440), ravsyre (E363), glutaminsyre (E620) og cystein (E920).

Disse kjensgjerningene gjør jo hverken E-er eller tomater bedre eller verre, men når vi vet at en mengde E-stoffer er rundt oss i naturen, så kan vi føle oss litt mindre skremt og litt mer beredt til å godta dem.

Naturligvis er det slik at siden alle disse stoffene i tomater og epler ikke er tilsatt, så er de ikke klassifisert som E-stoffer og behøver derfor ikke å være angitt på noen etikett. Men de oppfører seg likevel som E-stoffer, og omsettes i menneske- kroppen på samme måte.

Fra kapitlet "De dårlige, de misforståtte og de villedete"

Det vil alltid finnes mennesker som er allergiske mot en eller annen matvare. Men situasjonen er at mens 7 % av befolkningen tror de er allergiske mot tilsetningsstoffer, er det i virkeligheten 0,1 - 0,23 % som faktisk er det.

Hvis du tror at du ikke tåler MSG (monosodium glutamate; natriumglutamat), så må du også unngå (følgende matvarer hvor MSG ikke er tilsatt) de fleste oster, tomater, skinke, sopp, erter, nøtter, kylling, egg og svinekjøtt.

Om MSG

Jeg vet at dette er i strid med alt du har hørt om tilsetningsstoffer, men det er ekstremt usannsynlig at MSG er skadelig. Menneskekroppen produserer selv 50 gram glutamat hver dag, helt uavhengig av hva vi spiser, for glutamat er en aminosyre som finnes i alle levende celler. Dette var smakebitene fra den gode bok. Løp og kjøp !

Artikkelen ble første gang trykket i "Matindustrien" nummer 5, 2012