Mye villedende forskning om mat og kreft
En ny artikkel i American Journal of Clinical Nutrition fant at hele 80 prosent av alle ingrediensene i et tilfeldig utvalg oppskrifter hadde blitt studert i sammenheng med kreft, og flesteparten av disse ingrediensene har vist en sammenheng med økt eller redusert kreftrisiko.
Flesteparten av disse sammenhengene var imidlertid statistisk sett svake. Mange av risikoestimatene var dessuten villedende, og ble ofte avkreftet eller svekket av senere forskning: Is everything we eat associated with cancer? A systematic cookbook review.
Les mer om denne studien her
Selektiv rapportering er utbredt
Dette er egentlig ikke så overraskende. Det har tidligere vært funnet at 5 av 6 epidemiologiske studier blir tilbakevist eller funnet å være overdrevet noen få år etter de publiseres.
Én mulig forklaring på dette er at forskerne som utfører slike studier selektivt sammenlikner ekstreme inntak med hverandre, for å få effektene til å se større ut enn de er. I 65 prosent av studiene ble risikoen for kreft estimert ved å sammenlikne høyest inntak sammenliknet med lavest inntak. Dette kan gi mer "imponerende" resultater, selv om de kanskje ikke er så relevante for andre enn de med ekstreme inntak.
Et annet problem er såkalt publikasjons-bias og rapporterings-bias: Studier med signifikante funn har større sjanse for å bli publisert, mens studier som ikke finner noen sammenhenger kanskje blir liggende igjen i skrivebordsskuffen. Resultatene kan også bli overtolket, og forskerne kan velge å fremheve signifikante funn mens de unngår å fremheve ikke-signifikante funn. Dette gir et skjevt bilde av virkeligheten.
Alt gir kreft?
Dette betyr ikke at all forskning som finner sammenhenger mellom mat og kreft er feil, men at man bør ha en sunn skepsis når man leser om slike funn. "Spis gulrøtter mens det fortsatt er sunt" er et litt hånlig uttrykk som brukes om ernæringsforskning og de mange skremmende oppslag om alle mulige matvarer som kan gi kreft.
Sammenhengene kosthold og kreft er imidlertid mye mer usikre og tvetydige enn det man kanskje skulle tro ut ifra det som kommer frem i media. Kosthold og ernæring kan påvirke risikoen, men vi vet lite om hvordan, og i hvilken grad.
World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research har gitt syv kostholdsråd for forebygging av kreft:
- Vær så slank som mulig, uten å bli undervektig
- Begrens inntaket av energitette matvarer som fremmer vektøkning (for eksempel brus med sukker)
- Spis mest mulig planteføde (5 eller flere porsjoner frukt og grønt, grove kornprodukter og/eller belgvekster, begrens inntaket av raffinerte kornprodukter)
- Begrens inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt (< 500 gram per uke, og så lite bearbeidet kjøtt som mulig)
- Begrens inntaket av alkohol
- Begrens inntaket av salt, unngå kornvarer eller belgvekster med mugg.
- Kosttilskudd anbefales ikke
Ingen av disse rådene garanterer selvfølgelig ikke mot kreft. Det er liten tvil om at eksponering for kreftfremkallende stoffer er en uunngåelig del av livet. Siden det finnes så mange naturlig tilstedeværende kreftfremkallende stoffer rundt oss, vil det sannsynligvis aldri være mulig å spise et måltid som er helt uten spor av dem.
På den annen side inneholder maten også antikarsinogener, dvs. stoffer som hemmer utviklingen av kreft (i alle fall hos dyr). Mange stoffer kan også både hemme og øke kreftutviklingen, avhengig av bl.a. dose. Det er dessuten vanskelig å separere kostholdet fra generell livsstil samt genetiske og fysiologiske faktorer.
