Økt risiko for sykdom og død ved underernæring. Protein kan være livsviktig, sier professor.
Underernæring hovedårsaken til sykdom på verdensbasis, i følge anestesiprofessor Paul Wischmeyer ved University of Colorado School of Medicine som foreleste på seminaret ” Nutricia fagdag for kliniske ernæringsfysiologer og leger” i forrige uke. Underernæring er en neglisjert sykdom som øker risikoen for død hos kritisk syke pasienter.
Denne artikkelen er basert på Wischmeyers foredrag.
Underernæring på sykehus
Så mye som 30-50 % av de som er innlagt på sykehus er underernærte. Desto lengre de ligger på sykehus, desto mer alvorlig blir tilstanden.
Undersøkelser viser at de som er underernærte har større risiko for å dø enn de som ikke er underernærte. Forskjellen mellom disse to gruppene blir større jo lengre pasienten er innlagt på sykehus.
Riktig ernæring er en viktig del av behandlingen og det finnes utarbeidete ernæringsretningslinjer for kritisk syke pasineter . I følge ASPEN, ESPEN Guidlines bør pasienten ha 1,3-2.0 gram protein pr. kg kroppsvekt daglig. Dette kan gis via mat, næringsdrikker, sonde eller som parenteralernæring dersom enteral ernæring mislykkes. Mange sykehuspasienter får i seg langt mindre protein enn dette.
Mange sykehusinnlagte får ikke nok mat
Den internasjonale ICU Nutrition Survey 2011 undersøkte i 211 intensivavdelinger verden over. Resultatene var nedslående, om lag halvparten av pasientene fikk ikke nok mat. De fleste pasientene nådde ikke målet om å få i seg minst 80 % av sitt kaloribehov over to uker. Gjennomsnittlig proteininntak var 0,6 g pr. kg kroppvekt daglig i denne perioden. Dette er langt mindre enn anbefalingene.
Tap av verdifull muskelmasse er livsfarlig
En kritisk syk pasient kan miste så mye som 1 kilo fettfri kroppsmasse, bl.a. muskulatur, daglig. Dette tapet akselererer ved kritisk sykdom. Pasientene som skrives ut legger kanskje på seg igjen, men mest som fettmasse og ikke muskulatur.
Hva skjer når en kritisk syk pasient taper muskelmasse?
- 10 % tap: nedsatt immunforsvar, økt risiko for infeksjoner, 10 % økt risiko for død
- 20 % tap: Nedsatt sårheling, svakhet, infeksjoner, 30 % økt risiko for død
- 30 % tap: For svak til å sitte selv, trykksår, lungebetennelse, ingen sårheling, 50 % økt risiko for død
- 40 % tap: Død, vanligvis på grunn av lungebetennelse, 100 % risiko for død.
Utfordringen er at det er vanskelig å se hvilken kritisk syk pasient som har lav fettfri kroppsmasse. Kroppsmasseindekset er et dårlig verktøy for dette, mens CT-skann og ultralyd kan vise mengde fettfri kroppsmasse.
Les også: Faktaark om dårlig appetitt
Livsviktige kalorier og protein
Økt inntak av kalorier og protein kan redde liv. Om pasienten øker kaloriinntaket sitt med 1000 daglig til totalt 200o kcal, og oppnår et proteininntak på 47 gram pr. dag i 60 dager, reduseres dødeligheten med 24 % hos pasienter med en BMI under 25 eller på 35 (Alberda et al., 2009). For hver ekstra 30 gram økning i protein synker dødeligheten ytterligere.
Wischmeyer viste til en rekke undersøkelse hvor et proteininntak på 0,6-0,8 g/kg/dag ikke reduserte risiko for død.
TICAVOS-studien viste at 1,0 g/kg/dag reduserte dødeligheten. Heidegger et al. (2013) viste at 1,0-1,1 g/kg/dag reduserte infeksjoner og Doig et al. (2013) viste at 1,1-12 g/gk/dag reduserte respiratortid og bedret livskvalitet.
Både protein og kalorier er viktig ved kritisk sykdom, men protein ser ut til å være viktigere for dødeligheten i følge Weijs PJM et al (2012). Protein alene kan redusere dødeligheten dersom inntaket er 2 g/kg/dag (Doig og Simpson, ASPEN Meeting, 2014).
For å oppnå 1,2-2,0 g protein/kg/dag bør proteinrike næringsdrikker og enteral ernæring anvendes, anbefales Wischmeyer og dette allerede de tre første dagene. Dette kan også spare sykehuset for medisinske kostnader og forebygge nye sykehusinnleggelser.
Les også: Faktaark om underernæring
Les mer:
Alberda C, Gramlich L, Jones N, Jeejeebhoy K, Day AG, Dhaliwal R, Heyland DK. The relationship between nutritional intake and clinical outcomes in critically ill patients: results of an international multicenter observational study. Intensive Care Med. 2009 Oct;35(10):1728-37. doi: 10.1007/s00134-009-1567-4. Epub 2009 Jul 2.
Critical Care Nutrition http://www.criticalcarenutrition.com/
Doig GS, Simpson F, Sweetman EA, Finfer SR, Cooper DJ, Heighes PT, Davies AR, O'Leary M, Solano T, Peake S; Early PN Investigators of the ANZICS Clinical Trials Group. Early parenteral nutrition in critically ill patients with short-term relative contraindications to early enteral nutrition: a randomized controlled trial. JAMA. 2013 May 22;309(20):2130-8. doi: 10.1001/jama.2013.5124.
Heidegger CP, Berger MM, Graf S, Zingg W, Darmon P, Costanza MC, Thibault R, Pichard C. Optimisation of energy provision with supplemental parenteral nutrition in critically ill patients: a randomised controlled clinical trial. Lancet. 2013 Feb 2;381(9864):385-93. doi: 10.1016/S0140-6736(12)61351-8. Epub 2012 Dec 3.
Herridge MS, et al. Functional Disability 5 Years after Acute Respiratory Distress Syndrome. N Engl J Med 2011; 364:1293-1304April 7, 2011DOI: 10.1056/NEJMoa1011802 http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1011802
McClave SA, Martindale RG, Vanek VW, McCarthy M, Roberts P, Taylor B, Ochoa JB, Napolitano L, Cresci G; A.S.P.E.N. Board of Directors; American College of Critical Care Medicine; Society of Critical Care Medicine.Guidelines for the Provision and Assessment of Nutrition Support Therapy in the Adult Critically Ill Patient: Society of Critical Care Medicine (SCCM) and American Society for Parenteral and Enteral Nutrition (A.S.P.E.N.). JPEN J Parenter Enteral Nutr. 2009 May-Jun;33(3):277-316. doi: 10.1177/0148607109335234. Les PDF
Stratton RJ, Green CJ, Elia M. Disease-related Malnutriton. An Evidence-based Approach to Treatment. CAB International 2003.
Weijs PJ1, Stapel SN, de Groot SD, Driessen RH, de Jong E, Girbes AR, Strack van Schijndel RJ, Beishuizen A. Optimal protein and energy nutrition decreases mortality in mechanically ventilated, critically ill patients: a prospective observational cohort study. JPEN J Parenter Enteral Nutr. 2012 Jan;36(1):60-8. doi: 10.1177/0148607111415109. Epub 2011 Dec 13.
