Det er selvsagt viktigere å bytte ut pølser med grønnsaker, enn å velge økologiske fremfor sprøytede grønnsaker. 

Likevel velger jeg rene, ubehandlede matvarer når jeg kan. Jeg foretrekker altså økologisk mat, men spiser grønnsaker behandlet med plantevernmidler når jeg ikke har et rent, ubehandlet alternativ. Jeg dropper altså ikke grønnsaker eller annen mat fordi den ikke er økologisk.

I tillegg har jeg min egen økologiske kjøkkenhage for å selv ha ytterligere kontroll på hva jeg putter i kroppen min og familiens. Selvsagt inneholder også økologisk mat noe naturlige giftstoffer og uønskede metaller, men jeg vil ikke ha dobbelt opp.

Er hvordan økologisk mat omtales, dens hemsko?

Jeg foretrekker å bruke betegnelsene ren mat om økologisk mat, og mat med behandlet med plantevermidler om den såkalte ”konvensjonelle”. Mye fordi man skaper en idé om at økologisk er det spesielle, mens den behandlede er det vanlige. Men mat behandlet med plantevernmidler er nytt, økologisk dyrking er det tradisjonelle. Eller som Andreas Viestad sier i Morgenbladet nr 27: Jeg foretrekker nemlig også ”vanlig mat”. Og med det viser han til den økologiske maten.

Jeg synes det burde vært det man kaller konvensjonell mat som ble omtalt som «behandlet», mens det økologiske er det naturlige, vanlige og rene. Er det ikke mer logisk at den u-økologiske maten merkes med det den er behandlet med, enn at den rene skal merkes?

Mediablest

Den store metastudien som nylig ble publisert i British Journal of Nutrition (Barański M., et al, 2014) fikk mye oppmerksomhet. Du kan bla.a lese mer om den på Oikos.no og i The Guardian. Studien har analysert resultatene fra 343 studier som har sammenlignet økologisk vs. konvensjonelt dyrket mat (korn, grønnsaker og frukt) fra ulike land.

De sterke meningene, begeistring og kritikk lot ikke vente på seg. Jeg er enig med Alstadheim i DN-artikkelen Økodyrkingen i at det er større folkehelsegevinst å hente ved å få folk til å bytte ut pølser med grønnsaker enn å bytte ut ikke-økologiske med økologiske.

Noe av det beste for folkehelsen er om vi alle klarer å øke inntaket vårt av frukt og grønnsaker på generell basis, helt uavhengig dyrkingsmetode. Mangfoldige studier viser til at et økt inntak kan forebygge kreft, diabetes, hjerte- og karsykdom og død fra dette, hjerneslag og høyt blodtrykk. Vi kan også bedre helsen vår ved å spise helkorn fremfor raffinert, rent kjøtt/fisk fremfor farse osv.

Med en viss erfaring i å tolke forskningsresultater velger jeg likevel ren, ubehandlet mat når jeg kan, uten å demonisere de sprøytemiddelbehandlede matvarene. Resulatene fra den nye studien styrker dette valget jeg tar i matbutikken og hvordan jeg dyrker mine egne grønnsaker:

  • Fire ganger høyere nivå av plantevermidler i konvensjonelt dyrket mat
  • Lavere nivå av kadmium i økologisk mat
  • 19-69 % høyere nivå av antioksidanter i økologisk mat

Et lavere nivå av plantevernmidler og kadmium

Det er forventet at økologisk mat har et lavere nviå av plantevernmidler og det giftige mineralet kadmium. Samtidig skal det sies at nivået av plantevermidler og kadmium i den konvensjonelle maten var innenfor tillatte nivåer, enkeltvis. Altså et trygt nivå i følge helsemyndighetene.

Dette er likevel en av de viktigste årsakene til at noen velger å spise økologisk, inkludert meg selv. Bruk av plantevernmidler i matvareproduksjonen er nytt (og ikke noe vi har drevet med siden vi begynte å dyrke mat for noen tusen år siden) og hvordan plantevernmidler både enkeltvis og samlet vil påvirke helsen vår gjennom et helt liv vet vi fremdeles ikke nok om. Jeg velger derfor førevar prinsippet.

Høyere nivå av antioksidanter

Antioksidanter er noe vi forbinder med sunnhet. Jo mer antioksidanter det er i mat, altså sunnere er den. Så enkelt er det dessverre ikke.

Antioksidanter som trekkes ut av maten og puttes inn i kosttilskudd har vist seg å kunne gi uheldige helseeffekter. Derimot er antioksidantrike matvarer trygge. Men vet vi ikke nok om antioksidantenes effekt på helsen vår.

De mangfoldige antioksidantene i maten er vanskelig å studere i kontrollerte forsøk og hva de gjør for helsen vår er ikke fullstendig kartlagt. Det er likevel holdepunkter for at antioksidanter har potensiale til å dempe oksidativt stess i kroppen. Oksidativt stress er en grunnleggende sykdomsmekanisme som er involvert i utviklingen av hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, type 2-diabetes, beinskjørhet og øyesykdommen aldersrelatert makuladegenerasjon. Matvarer med et naturlig høyere innhold av antioksidanter kan potensielt ha en gunstigere helseeffekt. Forskerne bak studien fremmer modig at å spise økologisk frukt, grønnsaker og korn øker antioksidantinntaket tilsvarende 1-2 ekstra porsjoner av fem om dagen.

Like lite som vi vet den potensielle helsegevinsten av å spise mat med et lavere nivå av plantevernmidler og kadmium og høyere antioksidantnivå, kjenner vi til vi helsegevinsten av å velge økologisk fremfor ”konvensjonell”. Det betyr ikke at det ikke har en helsegevinst, det betyr at denne ikke er godt dokumentert (i store systematiske kunnskapsoppsummeringer).

Akkurat som poteten som er tatt ut av rådet om fem om dagen, fordi ingen har studert om den kan forebygge livsstilssykdommer imotsetning til løk som backes opp av gode studier. Det betyr ikke at potet er usunt å spise, men at vi ikke har dokumentasjon på om den gjør noe godt for helsen. Jeg spiser mye potet!

Bruk hue!

Selv om studiene ikke dokumenterer en 100 % overbevisende årsakssammenheng mellom økologisk mat og forebygging av sykdom, er det såpass mye som tyder på at å unngå plantevernmidler og kadmium og øke antioksidantinntaket gjennom ren mat er godt for helsen min at det blir et enkelt valg for meg.

Professor Leifert som ledet studien, sier følgende:

Men denne studien bør bare være et utgangspunkt. Vi har vist uten tvil om det er forskjeller i sammensetning mellom økologisk og konvensjonelt dyrket mat, nå er det et presserende behov for å utføre godt kontrollerte intervensjonsforsøk på mennesker og kohortstudier spesielt designet for å identifisere og kvantifisere de helsemessige konsekvensene av å bytte til økologisk mat.

Jeg er 43 år, kanskje halvveis i livet. Jeg trenger ikke vente på fremtidig forskning for å vite hva jeg skal velge, når jeg har muligheten nå. Forbygging av kronisk sykdom og utsettelse av uhelse er noe du gjør over flere år, ikke over natten. Jeg skal også legge grunnlaget for en generasjon etter meg. Derfor velger jeg velger rent og økologisk når jeg kan, men også konvensjonelt og bearbeidet om jeg ikke har annet valg.

Blogginnlegget er opprinnelig publisert på Matmerks Økologisk.no og på bloggen Lise von Krogh - Enkelt, sunt og godt!

Kilder:
  • Barański M, Srednicka-Tober D, Volakakis N, Seal C, Sanderson R, Stewart GB, Benbrook C, Biavati B, Markellou E, Giotis C, Gromadzka-Ostrowska J, Rembiałkowska E, Skwarło-Sońta K, Tahvonen R, Janovská D, Niggli U, Nicot P, Leifert C. Higher antioxidant and lower cadmium concentrations and lower incidence of pesticide residues in organically grown crops: a systematic literature review and meta-analyses. Br J Nutr. 2014 Jun 26:1-18.
  • Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Nasjonalt råd for ernæring, 2011.
  • New study finds significant differences between organic and non-organic food. Newcastle University, Press release, 11th July 2014.
  • Brev fra Andreas Viestad til Arne Grønlund. Morgenbladet, nr 27, 11.-17. juli 2014, s13.